Skatte- og avgiftsendringer ved statsbudsjettet 2015

Med noen få unntak inneholder regjeringens forslag til skatteopplegg for 2015 kun justeringer av skatte- og avgiftssatser, samt innslagspunkt for skatt og avgift.

Klagebehandlingen av skattesaker har i lang tid vært kritisert, og regjeringen foreslår nå en ny mer uavhengig klageordning, hvor forberedelsen av klagesaker ikke lenger skal ivaretas av samme skattekontor som har truffet det vedtak som blir påklaget.

Videre foreslår regjeringen endringer i reglene for beskatning av deltakere i deltakerlignede selskaper, som f eks kommandittselskaper og indre selskaper. Disse endringer markedsføres av regjeringen som forenklinger, men noen av forslagene innebærer betydelige skatteskjerpelser for dem de gjelder.

Det legges også opp til en lempeligere beskatning av små vannkraftverk.

Nedenfor gir vi en kort redegjørelse for de viktigste hovedpunktene i de forslag regjeringen fremmer, samt en oppsummering av enkelte justeringer som antas å kunne være av særlig interesse.

Ny klagenemndsordning på skatteområdet
Regjeringen har foreslått en ny klagenemndsordning på skatteområdet. Det er uttrykt at formålet med den nye ordningen er å bedre rettssikkerheten og bidra til at klagesakene blir behandlet på en tilfredsstillende måte.

Forslaget innebærer at dagens regionale klagenemnder erstattes av en landsdekkende klagenemnd med et sekretariat, men slik at klagenemnda for petroleumsskatt og skatteklagenemnda for Svalbard består. Videre er det uttalt at det skal lovfestes at nemnden skal være uavhengig og ikke kunne instrueres av departementet eller skatteetaten. Det skal også stilles strengere krav til nemndsmedlemmenes utdannelses- og yrkesbakgrunn.

Forslaget ble sendt på høring 8. april 2014, og departementet mottok merknader fra 37 høringsinstanser. En rekke av høringsinstansene har hatt innvendinger til at forslaget ikke har gått langt nok for å sikre skattyters rettssikkerhet. Forslaget går i korte trekk ut på følgende:

  • Sakene skal forberedes av et landsdekkende sekretariat som ligger under Skattedirektoratet. Departementet har foreslått at sekretariatet ikke skal være underlagt faglig instruksjonsmyndighet fra Skattedirektoratet, men det holdes fast ved at sekretariatet administrativt skal være underlagt direktoratet.
  • Skattekontoret skal fremdeles bidra i klagebehandlingen. Dersom skattekontoret etter klage fra skattyter ikke finner at klagen skal etterkommes, skal skattekontoret begrunne sitt standpunkt og sende klagen over til sekretariatet. Skattekontoret skal videre uttale seg om de mener saken er av prinsipiell betydning eller ikke, og sekretariatet skal underveis kunne stille tilleggsspørsmål til skattekontoret. Dersom sekretariatet mener klagen bør tas til følge, skal saken fremmes for nemnda for avgjørelse.
  • Det er foreslått å opprette én landsdekkende klagenemnd.
    Flere høringsinstanser har uttrykt seg kritiske til at de særskilte skatteklagenemndene, herunder skatteklagenemndene ved sentralskattekontorene, ikke videreføres. Det er bl.a. uttalt at dette vil kunne lede til lavere kompetanse hos medlemmene, hvilket er det motsatte av hva som er forslagets uttalte hensikt.
  • Nemnden skal deles inn i flere avdelinger.
    Det skal opprettes flere mindre avdelinger med tre medlemmer (alminnelig avdeling), og minst en avdeling med fem medlemmer (stor avdeling), med felles leder og nestleder for alle avdelingene. 
    Særlig kompliserte saker skal kunne gå rett til behandling i stor avdeling, f.eks. saker som i dag behandles ved skatteklagenemnda ved sentralskattekontoret for storbedrifter.
  • Behandlingsform:
    I alminnelig avdeling skal behandlingen være skriftlig, mens det i stor avdeling skal være behandling i møte. Det er fra enkelte høringsinstanser kommet innspill om at alle saker bør behandles i møte. 

    Videre innebærer forslaget at nemndsmedlemmer som er enig i innstillingen fra sekretariatet ikke skal behøve å gi en egen begrunnelse for sin votering. Departementet legger til grunn at begrunnelsen da vil fremgå av innstillingen.
  • Ikke møterett for skattyter
    Forslaget innebærer at skattyter ikke skal ha rett til å møte for skatteklagenemnda, men at nemnda skal kunne gi tillatelse at skattyter møter og gir uttalelse. To av høringsinstansene har uttrykt seg kritisk til at skattyter ikke skal ha rett til å møte for nemnda.

Endringer i skattereglene for deltagerlignede selskaper
Under overskriften "Enklere regler for deltakerlignede selskaper" er det foreslått ulike endringer. Noen av endringene innebærer forenklinger og vil være velkomne sett fra skattyters ståsted, mens andre endringer innebærer skatteskjerpelser for skattyterne.

Også i høringsuttalelser var det kritikk mot at materielle endringer og innstramminger i regelverket ble fremmet under dekke av overskriften forenklinger, uten at departementet synes å ha tatt dette inn over seg.

Det foreslås at kommandittister og stille deltakere ikke lenger skal kunne trekke fra andel av underskudd fra selskapet til fradrag i annen alminnelig inntekt (fra andre kilder). I stedet skal underskuddet framføres til fradrag i framtidig inntekt fra selskapet eller gevinst ved realisasjon av andel i selskapet. Dersom andelen realiseres uten at underskuddet er kommet fullt ut til fradrag vil gjenværende underskudd falle bort. Det vil også innebære at negativ formue på grunn av deltakelse i kommandittselskap eller indre selskap ikke lenger vil kunne fradrag i annen positiv formue. Dersom det foreligger underskudd til fremføring ved overgang til nye regler som oppsto før lovendringen, foreslår departementet ingen overgangsregler. Dette innebærer tidligere underskudd kan bare fremføres i senere års andel av overskudd, eller i gevinst ved realisasjon av andel.

Endringene innebærer en skatteskjerpelse i forhold til tidligere. I høringsrunden ble det blant annet påpekt (fra advokatforeningen) at endringen er i strid med grunnleggende skattemessige prinsipper og har utilsiktede følger. Det var påpekt at innstrammingene ikke burde vedtas uten at konsekvensene er bedre utredet.

Endringene er foreslått gitt virkning fra inntektsåret 2015.

Formuesskatt
I tråd med de signaler som har vært kjent lenge, foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for formuesskatt fra kr 1 million til kr 1,2 million, samtidig som skattesatsen reduseres fra 1,0 % til 0,75 %.

Regjeringen foreslår imidlertid en innstramming ved å øke grunnlaget for formuesansettelse for næringseiendom og sekundærboliger. Grunnlaget for formuesskatt på primærbolig og fritidsbolig, samt én sekundærbolig foreslås uendret, men for næringseiendom og ytterligere sekundærboliger reduseres "rabatten" ved verdsettelsen fra 40 til 20 %, slik at verdien fastsettes til 80 % av antatt markedspris eller utleieverdi.

Merverdiavgift
Det foreslås å øke grensen for årlig avgiftspliktig omsetning fra kr 50 000 til kr 150 000 for registreringsplikt.

Det foreslås også andre endringer, bl.a. endringer som kan gjøre det noe dyrere med langtidsleie/-leasing, samtidig som korttidsleasing av bil kan bli noe rimeligere.

Oppbevaringstid for regnskapsmateriale
Kravet til oppbevaringstid for regnskapsmateriale som er såkalt primærdokumentasjon er etter bokføringsloven satt til 5 år. Som primærdokumentasjon anses årsregnskap og annen pliktig regnskapsrapportering, dokumentasjon av bokførte opplysninger og nummererte brev fra revisor. Regjeringen foreslår tilpasninger til 5 års oppbevaringstid i skatte– og avgiftslovgivningen som følge av at oppbevaringstiden for regnskapsmateriale er redusert. Utgangspunktet vil være fem års oppbevaringstid også i forhold til skatte og avgiftslovgivningen. Det foreslås følgende unntak:

  • Dagens tiårsfrist for oppbevaring av dokumentasjon av prisfastsettelser av kontrollerte transaksjoner og mellomværender
  • Skattekontoret kan i forbindelse med kontroll av bokføringspliktige som er skatte- og avgiftspliktige gi pålegg om lengre oppbevaringstid. Det uttales at slikt pålegg må kunne gis både etter at kontroll er iverksatt og før iverksettelse når en kontroll er nær forestående. Gis pålegg om lengre oppbevaringstid, kan dette påklages.

Skatte og avgiftspliktige som ikke er bokføringspliktige, vil ikke kunne pålegges å oppbevare primærdokumentasjon ut over 5 år.

Skattedirektoratet skal gi nærmere regler i forskrift.

Endringene er foreslått å tre i kraft 1. januar 2015. Det er ikke foreslått endringer i skattemyndighetenes endringsadgang. Ytterpunktet for endringsadgangen er ti år etter utgangen av inntektsåret hvis skattyter har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger.

Endret innslagspunkt for grunnrenteskatt
Regjeringen foreslår å heve nedre grensen for grunnrenteskatt og naturressursskatt fra 5,5 MVA til 10 MVA. Dette vil innebære en betydelig skattelette for mange småkraftverk, og trolig medføre en tilpasning i kapasitetsnivået i nye og eksisterende kraftverk. Rettslig sett gjøres endringen ved en justering i skatteloven § 18-3 tiende ledd. Finansdepartementet tar imidlertid forbehold om at en økt nedre grense reiser EØS-rettslige problemstillinger. Tiltaket vil derfor bli forhåndsmeldt til ESA, og ikrafttredelse av endringen foreslås utsatt frem til det foreligger et positivt vedtak. Det er forventet at endringen vil tre i kraft i 2015.

Skatt på uttak fra norsk beskatningsområde
Regjeringen har foreslått en ny betalingsordning for skatt på latente gevinster ved uttak av objekter fra norsk beskatningsområde. Endringen innebærer at uttaksskatten kan betales i årlige rater over syv år. Det skal beregnes renter på det utsatte skattebeløpet.

Videre er det foreslått endringer i reglene om sikkerhetsstillelse for skatt, slik at det ved flytting til en annen EØS-stat kun skal kreves sikkerhet dersom det foreligger reell risiko for at skatten ikke kan inndrives.

Endringene om uttak av omsetningsgjenstander og immaterielle gjenstander trer i kraft med virkning for uttak fra norsk beskatningsområde fra og med inntektsåret 2014. For fysiske driftsmidler, finansielle eiendeler og forpliktelser skal endringene tre i kraft fra og med 19. juni 2014. Når det gjelder endringene i reglene om sikkerhetsstillelse for skatteforpliktelsen, skal endringene tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2014.

Annet
Regjeringen foreslår også å utfase skatteklasse 2 for ektepar i 2015.

Når det gjelder Skattefunn foreslås det å heve beløpsgrensen for fradrag til egenutført FoU fra kr 8 til kr 15 millioner, og for innkjøpt FoU fra kr 22 til kr 33 millioner, dog slik at sum av egenutført og innkjøpt FoU ikke kan overstige kr 33 millioner.