Nyhetsbrev

Skatteforliket

Onsdag 5. mai 2016 ble det oppnådd enighet i Stortingets finanskomité (unntatt SV) om skattereformen. Forliket følger opp Scheel-utvalgets innstilling fra 2014 og regjeringens skattemelding «Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst» fra høsten 2015. Her gir vi deg hovedpunktene i skatteforliket.

1. 23 pst. skatt på alminnelig inntekt innen 2018

Scheel-utvalget ville redusere den alminnelige skattesatsen til 20 pst., mens regjeringen varslet at de vil jobbe for en reduksjon i den alminnelige skattesatsen ned til 22 pst. innen 2018. I høringsrunden var det flere høringsinstanser som gav uttrykk for at det ikke var nødvendig å være "ledende" i Europa når det gjelder å ha lav skattesats. Sluttresultatet er at partiene nå er enig om å redusere til 23 pst. innen 2018. Det varsles at det kan bli aktuelt med ytterligere reduksjoner, sett hen til utviklingen internasjonalt og i våre naboland.

2. Om lag 30 pst, skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst/tap

Scheel-utvalget foreslo en kraftig økning av skatt på aksjeutbytte og gevinst, til 41 pst. En rekke høringsinstanser gikk imot dette og fremhevet at det ville være veldig uheldig for norsk privat eierskap, og ville innebære en markant skjerpelse av samlet marginalskatt for selskap og aksjonær. Stortingets finanskomité ønsker at utbytteskatten skal holdes på om lag dagens nivå, i tråd med regjeringens forslag, når man ser utbytteskatt og selskapsskatt i sammenheng.

I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2016 i fjor høst, ble beskatningen av aksjeutbytte og aksjegevinst/tap og tilsvarende eierinntekter økt fra 27 pst. til 28,75 pst. som følge av at selskapsskattesatsen ble redusert til 25 pst. Teknisk skjer økningen ved at grunnlaget for utbytteskatten multipliseres med et faktortall på 1,15, i stedet for at det gis særskilt inntektsskattesats for disse inntektene. Dersom alminnelig inntekt reduseres til 23 pst innen 2018, vil dette medføre en ytterligere økning av skatt på aksjeutbytte og aksjegevinst/tap og effektiv skatt blir i overkant av 30 pst. Ventelig vil dette skje rent teknisk skje ved at faktortallet økes.

I høringsrunden påpekte flere at det er uheldig at aksjeinntekter skal beskattes betraktelig tyngre enn andre kapitalinntekter. Samlet beskatning av selskap og aksjonær, gir en marginalskatt på omkring 47 prosent. Når alminnelig inntekt reduseres til 23 prosent, vil dette for eksempel kunne gi en ytterligere uheldig vridning av investeringer fra aksjemarkedet til andre kapitalobjekter som sekundærbolig og obligasjoner.

I statsbudsjettet for 2017 er regjeringen bedt om å komme med forslag til hvordan en økt skjermingsrente, som i større grad reflekterer risikofri avkastning, kan fastsettes,. Økt skjermingsrente medfører økt skjermingsfradrag, som igjen kan føre til et lavere skattepliktig utbytte. Skjermingsrenten er i dag på 0,6 pst.

3. Skatt på formue og eiendom

I forhold til formuesskatt foreslo Scheel-utvalget å innføre en verdsettelsesrabatt ved fastsettelse av formuesverdier for aksjer og driftsmidler på 20 pst., og videre at det innføres en tilsvarende sjablongmessig reduksjon av tilordnet gjeld. Partene er enige i at et slikt verdsettelsessystem implementeres innen 2018

I tillegg har Stortinget bedt regjeringen gi en vurdering av de likviditetsmessige utfordringer formuesskatten innebærer for eiere og bedrifter når virksomheten går med underskudd og det ikke vil være grunnlag for utbytteutdelinger. Regjeringen er også blitt bedt om å vurdere muligheten for å innføre en tidsbegrenset formuesskatterabatt for gründere i forbindelse med børsnoteringer. Disse vurderingene skal gis i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

For øvrig vil den tidligere foreslåtte økningen i formuesskatten for skogbruk, ved økning av skogfaktoren, ikke bli gjennomført.

4. Lån og renter

De eksisterende rentefradragsbegrensningsregler rammer i utgangspunktet renter mellom nærstående parter, dog er det gitt en ikke ubetydelig utvidelse ved at renter mellom uavhengige parter omfattes der det er gitt garanti eller sikkerhetsstillelse fra en nærstående part. Fra 2016 er det foretatt innstramninger i rentefradragsbegrensningsreglene, ved at rentefradragsrammen ble redusert fra 30 pst. til 25 pst. av beregningsgrunnlaget.

Scheel-utvalget foreslo å utvide rentebegrensningsreglene til å omfatte eksterne renter, dvs renter mellom uavhengige parter. Forslaget var begrunnet i et ønske om i større grad å ramme rentefradrag som skyldes overskuddsflytting. Partiene er enige om dette i skatteforliket.

En utvidelse av reglene til å ramme også eksterne renter vil kunne få store konsekvenser for norske låntakere. I skatteforliket er det uttalt at det tilstrebes at utvidelsen av rentebegrensningsregelen til å omfatte eksterne renter i minst mulig grad skal ramme ordinære låneforhold. Utformingen av regelen er av stor betydning for fradragsretten for renter for norske selskaper.

5. Innføring av ny finansskatt

Scheel-utvalget mente prinsipielt at alle varer og tjenester bør ilegges en felles merverdiavgift, og foreslo at det innføres merverdiavgift på finansielle tjenester som ytes mot konkrete vederlag i form av gebyrer, provisjon mv., f.eks. skadeforsikring. Scheel-utvalget anbefalte også at det innføres en avgift på margininntekter i finanssektoren. Det ble uttalt at avgift på margininntekter bør innføres "så snart som mulig, selv om det på kort sikt ikke er mulig å ivareta alle merverdiavgiftens nøytralitetsegenskaper".

I regjeringens skattemelding støttes Scheel-utvalgets forslag, men det ble pekt på at en avgift på margininntektene som ivaretar merverdiavgiftssystemets nøytralitetsvirkninger er en nyvinning internasjonalt, og at det derfor vil ta tid å utrede utformingen av avgiftsgrunnlaget. Det ble varslet at en endring tidligst ville skje i forbindelse med 2017-budsjettet.

I skatteforliket varsles at det vil innføres en ny "finansskatt" fra 2017. Utformingen av regelen vil ikke bli presentert før i statsbudsjettet for 2017, som legges frem i oktober. Det er uttrykt at dette vil være en skatt på den merverdien som er forbundet med finansiell tjenesteyting, og må sees i lys av at finansnæringen er unntatt merverdiavgift.

6. Lovfesting av omgåelsesnormen

Professor em. Frederik Zimmer ble gitt i oppdrag å utrede hvorvidt omgåelsesnormen bør lovfestes. Hans utredning (NOU 2016:5) ble sendt på høring den 15. mars 2016. I forbindelse med de vurderinger som skal foretas i etterkant av denne høringen, bes regjeringen i skatteforliket om å vurdere om skattyteres opplysningsplikt bør utvides til også å omfatte hensikten med transaksjoner.

7. Rådgiveres taushetsplikt

Etter lovendring i 2013 ble ligningsmyndighetene gitt hjemmel til å kreve at advokater og andre tredjeparter, uten hinder av lovbestemt taushetsplikt, gir opplysninger om pengeoverføringer, innskudd og gjeld, herunder hvem som er parter i overføringene, på konti tilhørende skattyter. Det varsles i skatteforliket at det skal opprettes et ekspertutvalg som skal vurdere ytterligere begrensninger i skatterådgiveres (herunder advokaters) taushetsplikt på skatteområdet.

Det skal vurderes om plikten til å gi kontrollopplysninger bør utvides til også å omfatte selskapsstrukturer og formålene bak finansielle transaksjoner. Videre er det i denne sammenhengen uttalt at det vil vurderes om skatterådgiveres "skatteplanleggingspakker" skal underlegges opplysningsplikt.

Forslaget er stikk i strid med fjorårets ekspertutvalgs utredning i NOU 2015:3. Advokatlovutvalget fremhevet at taushetsplikten er en grunnleggende forutsetning for at advokater kan ha den rollen de er tiltenkt i en rettsstat. Ekspertutvalget vektla at man skal kunne gå til advokat uten å være redd for at det blir rapportert noe sted at man har vært der, man skal kunne lufte sine bekymringer og få vurdert sin juridiske posisjon i fortrolighet. Latinamerikanske vinder blåser i nord.

8. Internasjonale forhold

I skatteforliket bes regjeringen gjøre nærmere rede for ulike skattemessige aspekter ved norsk skattelovgivning:

  • Regjeringen bes gi en status når det gjelder i hvilken grad det norske skatteregelverket er rustet for å møte utfordringer forbundet med inntektsskifting i flernasjonale selskaper, ved bruk av komplekse finansielle instrumenter og selskapsstrukturer.
  • Regjeringen bes sørge for en rask og mest mulig fullstendig implementering av OECDs anbefalinger for bekjempelse av BEPS (Base Erosion and Profit Shifting) i norsk skattelovgivning.
  • Regjeringen bes gjennomgå effektene av forskriften om land-for-land-rapportering (forslag sendt på høring 2. desember 2015), samt sikre at de opplysninger selskapene skal gi i henhold til dette regelverket fremkommer i regnskapet. Regjeringen bes videre om å vurdere oppretting av et tilsyn av de som er rapporteringspliktige i henhold til dette regelverket.

9. Øvrige tiltak

I skatteforliket er dessuten foreslått:

  • Innføring av et norsk offentlig eierskapsregister.
  • Regjeringen bes gjennomgå og komme med forbedringer til systemet for verdsettelse av fritidseiendom.
  • I forbindelse med statsbudsjettet for 2017 bes regjeringen om å foreslå en ordning for langsiktig sparing i børsnoterte aksjer og aksjefond, som skal innebære at gevinster ikke blir beskattet løpende.

Ta kontakt med: