Nyhetsbrev

Statsbudsjettet 2017

Ett år før neste stortingsvalg er det få overraskelser i Regjeringen Solbergs statsbudsjett. Det foreslås skatte- og avgiftslettelser som kommer næringslivet til gode, videre skjerpes beskatningen av aksjeinntekter og for finansnæringen vil en innføring av den varslede finansskatten medføre økte kostnader.

Her oppsummerer vi de viktigste endringsforslagene.

Ny finansskatt fra 2017

Som ventet er det foreslått en ny finansskatt fra inntektsåret 2017. Finansskatten består av to elementer; en skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren og en videreføring av overskuddsbeskatning i sektoren på dagens nivå.

Hvem er subjekt for finansskatten?

Foretak som driver med aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet er omfattet av forslaget om den nye finansskatten. Dette vil blant annet gjelde bankvirksomhet, verdipapirfond, investeringsselskap, andre finansieringsvirksomheter (herunder finansiell leasing og kredittgivning), forsikringsvirksomhet, gjenforsikring, pensjonskasser og fondsforvaltningsvirksomhet.

Det er tatt utgangspunkt i SSBs Standard for næringsgruppering (SN 2007) som danner grunnlag for koding av enheter i SSBs Bedrifts- og foretaksregister og i Enhetsregisteret. Foretak som har aktiviteter som omfattes av Næringshovedområde K – "Finansierings- og forsikringsvirksomhet" (kode 64-66) vil etter forslaget bli finansskattepliktige. Det er imidlertid aktiviteten som utøves og ikke hvilken næringskode virksomheten er registrert under i Enhetsregisteret som er avgjørende for plikten til å svare finansskatt.

Videre er det et vilkår om at virksomheten må ha egne ansatte for å omfattes av finansskatten. Uten ansatte vil virksomheten ikke omfattes av ekstraskatt på lønnsgrunnlag eller ekstraskatt på overskudd. Finansskatten rammer derfor ikke rene holdingselskaper. Utbetaling av ordinære styrehonorar vil heller ikke anses som lønn for kvalifiserende aktivitet.

Unntak for foretak med mindre enn 30 prosent finansiell aktivitet

Det er foreslått et unntak fra finansskatten for foretak hvor lønnskostnader knyttet til finansiell aktivitet ikke overstiger 30 prosent av foretakets samlede lønnskostnader mv for foregående inntektsår. For inntektsåret 2017 er det imidlertid åpnet for at virksomhetene alternativt kan legge lønn mv som inngår i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget for januar 2017 til grunn for beregningen.

Unntak for foretak med over 70 prosent merverdiavgiftspliktige finansielle aktiviteter

Finansskatten er ment å ramme virksomheter som er omfattet av unntaket for finansielle tjenester i merverdiavgiftsloven, og det er stor grad av sammenfall mellom unntatt aktivitet i merverdiavgiftsloven § 3-6 og SN 2007. Det er imidlertid på det rene at enkelte foretak både vil være avgiftspliktige og treffes av finansskatten. For å avhjelpe dette er foretak som har mer enn 70 prosent finansielle aktiviteter som er omfattet av merverdiavgift unntatt fra den foreslåtte finansskatten. Dette betyr at for eksempel foretak som utelukkende driver skadeoppgjørsvirksomhet ikke vil bli finansskattepliktige. Beregningen skal foretas på samme måte som nevnt over for 30-prosent-terskelen.

Unntaksregelen kan få tilfeldige utslag. Finansieringsforetak som tilbyr leasingavtaler og låneavtaler, for eksempel innen omsetning av driftsmidler og kjøretøy, vil kunne variere fra år til år, om selskapet er over eller under 70-prosentsgrensen. Om det kvalifiserer fordi aktiviteten til leasingporteføljen overstiger 70 prosent, er det fullt fritak for finansskatt. Dersom aktiviteten er lavere enn 70 prosent, vil leasingaktiviteten både treffes av merverdiavgift og finansskatten. Unntaksregelen fremstår derfor som lite treffsikker.

Begrensning for ikke-økonomisk aktivitet

I utgangspunktet omfattes både offentlige og private foretak av den foreslåtte finansskatten. Det er imidlertid foreslått en begrensning i plikten til å betale finansskatt på lønn for finansinstitusjoner som har innslag av ikke-økonomisk aktivitet i sin virksomhet. For slike virksomheter gjelder skatteplikten således kun den delen av lønnskostnadene som er knyttet til virksomhetens økonomiske aktiviteter. Begrepet økonomisk aktivitet er tatt fra EØS-avtalens begrepsapparat og sikter til virksomhet som består i å tilby varer og tjenester i et marked.

Begrensningen knyttet til ikke-økonomisk aktivitet innebærer at foretakene må etablere et klart regnskapsmessig skille mellom skattegrunnlaget som er knyttet til henholdsvis økonomisk og ikke-økonomisk aktivitet. For å unngå en risiko for at det ilegges plikt for å betale finansskatt på lønn av hele virksomhetens lønnsgrunnlag, må det regnskapsmessige skillet gjennomføres på en måte som gjør det mulig å i ettertid dokumentere at fordelingen er korrekt.

Nærmere om finansskatt på lønn

Finansskatt på lønnsgrunnlaget vil utgjøre 5 prosent og skal beregnes med utgangspunkt i virksomhetens samlede grunnlag for arbeidsgiveravgift. Beregning, saksbehandling, innkreving, mv. vil følge de samme regler for som for arbeidsgiveravgiften. Opplysningene skal gis i skattemeldingen etter reglene i a-opplysningsloven.

Finansskatten på lønn kan føres til fradrag ved beregningen av virksomhetens alminnelige inntekt, på samme måte som arbeidsgiveravgiften.

Ikke-reduksjon av alminnelig inntekt for finanssektoren

Det andre elementet i den foreslåtte finansskatten er at satsen på alminnelig inntekt for finanssektoren holdes på samme nivå som for 2016, altså 25 prosent. Finansskatten på overskudd inngår dermed som en del av den alminnelige inntektsbeskatningen.

Departementet har pekt på at finansforetak i konsern med foretak som ikke driver finansiell virksomhet vil få et insentiv til å overføre overskudd fra finansforetaket til andre konsernselskap etter reglene om konsernbidrag. Konsernet kan på denne måten oppnå en skattesats for alminnelig inntekt på 24 prosent for overskudd fra den finansielle virksomheten, istedenfor den høyere satsen på 25 prosent som er foreslått for finansnæringen. Departementet vil senere vurdere om det er behov for å gjøre endringer i konsernbidragsreglene for å motvirke slike tilpasninger.

Konsekvenser av forslaget

Departementet har lagt til grunn at finansskatten i første omgang vil treffe virksomhetens overskudd, men at den etter hvert helt eller delvis veltes over på ansattes lønninger og tjenestenes priser. Departementet legger ikke skjul på at skatten vil innebære en konkurranseulempe i forhold til utenlandske tilbydere, siden innførsel av slike tjenester ikke rammes av skatten. Skatten rettferdiggjøres ved å vise til at det generelle skattetrykket vil bli som på 2013-nivå. Man ser da bort fra at andre sektorer har fått redusert skatten på alminnelig inntekt med 4 prosentpoeng i perioden. Hvorvidt skatteulempen på sikt vil medføre en reduksjon av etterspørsel og sysselsetting i sektoren, gjenstår å se.

Skatt på alminnelig inntekt reduseres

I skatteforliket i 2015 var det enighet om at selskapsskattesatsen/sats på alminnelig inntekt for personer og selskap skal reduseres til 23 prosent innen 2018. Dagens sats er 25 prosent. Denne foreslås redusert til 24 prosent i 2017. Skattesatsen for personer og selskaper er i utgangspunktet fortsatt lik.

Redusert sats gjelder likevel ikke for vannkraftsektoren, petroleumssektoren og finansnæringen, se nærmere om dette nedenfor.

Skattenivået opprettholdes for lønnsinntekter ved at trinnskatten økes, for å kompensere for den reduserte skattesatsen på 24 prosent.

Trinnskatt på personinntekt og samlet marginalsats på lønn

Redusert skattesats gjelder ikke for vannkraftsektoren og petroleumssektoren

For å opprettholde proveny foreslås det at reduksjonen i skattesatsen for alminnelig inntekt ikke skal gjelde for grunnrentenæringene. For å skape provenynøytralitet foreslås:

  • For vannkraftsektoren at grunnrentesatsen økes med 1,3 prosent til 34,3 prosent
  • For petroleumssektoren at særskattesatsen økes med én prosentenhet samtidig som friinntekten reduseres fra 5,5 prosent til 5,4 prosent av kostpris på driftsmiddel som utgjør produksjonsinnretninger og rørledninger. Fradragsverdien av friinntekten vil etter dette være uendret samtidig som marginalskatten for petroleum er uendret på 78 prosent.
    Reduksjonen i friinntektssatsen skal tre i kraft med virkning for kostnader til erverv av driftsmiddel pådratt fra og med 1. januar 2017. For kostnader pådratt før denne datoen skal gjeldende friinntektssats fortsatt benyttes for resten av friinntektsperioden. Samme sats, 5,4 prosent gjelder ved tilbakeføring av friinntekt ved realisasjon og uttak av driftsmiddel fra og med 1. januar 2017.
    For investeringer som faller inn under overgangsregler for friinntektsendringer i 2013, gjelder fortsatt en friinntektssats på 7,5 prosent.

Beskatning av aksjonærer

Økt skatt på aksjeinntekter fra 2017

Stortingets flertall ga i skatteforliket uttrykk for frykt for at den reduserte satsen på alminnelig inntekt skal medføre at inntekter tas ut som utbytte fra aksjeselskaper i stedet for som lønn (såkalt inntektsskiftning). For å unngå dette øker derfor beskatningen av aksjeinntekter (utbytte/gevinst/tap) fra dagens effektive skattesats på 28,75 prosent til 29,76 prosent (Dette skjer rent teknisk ved at dagens faktortall på 1,15 for utbytte/gevinst/tap økes til 1,24). Samlet beskatning av aksjonær og selskap skal være på omtrent samme nivå som i 2015 da skattesatsen var den samme for selskap og aksjonær.

Aksjeinntekter vil dermed bli hardere beskattet fra 2017, og beskatningen vil øke ytterligere i 2018. Skatteøkningen på utbytte og gevinst er ment å motsvare reduksjonen i selskapsbeskatningen. Denne forutsetningen slår ikke til hvor overskuddet er i behold i selskapet ved årsskiftet, når skattesatsen går opp. Virksomhetsinntekten for 2016 blir beskattet med 25 prosent og utdelingen i 2017 skattlegges med 29,76 prosent. Samlet beskatning blir da 47,3 prosent og ikke 46,6 prosent.

I den grad aksjonærer har planlagt å ta ut utbytter fra selskapene, vil det dermed lønne seg å gjøre det i 2016. For at ekstraordinær utbytteutdeling skal skje før årsskiftet, kreves at selskapet utarbeider og får revidert en mellombalanse, og at det foreligger beslutning om utdeling før 31. desember 2016.

Økt skjermingsrente

Skjermingsrenten økes med 0,5 prosentenhet slik at den nå blir renten på statskasseveksler tillagt 0,5 prosentenhet. Som før nedjusteres skjermingsrenten for aksjonærer og deltaker med skattesatsen på alminnelig inntekt, mens eiere av enkeltpersonforetak får fradrag for skjermingsrenten i sin helhet. Økt skjermingsrente medfører høyere skjermingsfradrag, som igjen vil redusere skattepliktig utbytte og eventuelt aksjegevinst.

Endringen vil kompensere noe for økt skattesats på aksjeinntekter. Økning i skjermingsrenten gis virkning fra og med 2017.

Ny ordning - utsatt skattlegging av gevinst med aksjesparekonto

Det foreslås en ny ordning der personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto. Innskudd på kontoen kan benyttes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Gevinst ved realisasjon av aksjer eller fondsandeler på kontoen skattlegges ikke i forbindelse med realisasjonen, men først når midlene tas ut av kontoen. Formålet med en aksjesparekonto er å gjøre det enklere og mer gunstig for privatpersoner å investere i aksjer.

Utbytte fra aksjer og fondsandeler som inngår på aksjesparekontoen, går ikke inn på kontoen, men tilordnes aksjonæren direkte og skattlegges som normalt.

Skjermingsfradraget beregnes på grunnlag av kontohaverens innskudd på aksjesparekontoen. Skjermingsfradraget kan trekkes fra ved beskatning av utbytte og eventuelt ubenyttet skjermingsfradrag kan trekkes fra ved senere uttak fra kontoen. Det må skje en samordning av skjermingsfradraget ved utbytteutdeling og ved uttak fra kontoen.

Fondsandeler med mer enn 80 prosent andel aksjer skal omfattes av ordningen, og av forenklingshensyn skal overskytende kontanter på kontoen ikke være rentebærende.

Ved opphør av kontoen skal det skje en realisasjonsbeskatning. Innskudd på kontoen skattlegges som aksjeinntekt.

Tilbyderne av en slik konto må kunne håndtere de nødvendige oppgavene som kontofører og bidra til den skattemessige håndteringen av kontoen. Ut fra konkurransemessige hensyn er det en fordel med flest mulig kontotilbydere og at kontohaver gis anledning til å bytte tilbyder uten beskatning. Vi antar at mange finansinstitusjoner vil se ordningen som en ny forretningsmulighet og tilby produkter basert på de nye reglene. Aksjesparekonto vil eksempelvis kunne bli et alternativ til livsforsikring med investeringsvalg (unit link) og såkalt fondskonto.

Det er flere elementer ved aksjesparekonto som ikke er avklart. Før reglene trer i kraft skal det gis forskrift om hvem som kan tilby ordningen og nærmere om den tekniske oppbygningen av ordningen. Blant annet vil det være spørsmål om avgrensningen av ordningen. I utgangspunktet legges det opp til at børsnoterte aksjer er inkludert og skal avgrenses på samme måte som ved formuesbeskatningen. Videre vil EØS-avtalens krav om likebehandling tilsi at ordningen også må omfatte børsnoterte aksjer i selskap hjemmehørende i andre EØS-land. Det er uklart om også land utenfor EØS skal omfattes av ordningen.

Økt skattefritak for aksjer og opsjoner i arbeidsforhold

I utgangspunktet er ansattes kjøp av aksjer til underkurs skattepliktig som lønn. Det gis imidlertid rabatt dersom alle ansatte etter en generell ordning i bedriften har fått tilbud om aksjekjøp. Den skattepliktige fordel utgjør i så fall differanse mellom antatt salgsverdi fratrukket 20 prosent og det den ansatte har betalt for aksjen.

Dagens skattefritak for aksjer og opsjoner kjøpt av ansatte under markedspris er foreslått øket fra 1 500 kroner til 3 000 kroner med virkning fra og med 2017.

I sammenheng med denne foreslåtte endringen er det verdt å nevne at regjeringen, på oppdrag fra Stortinget, har utredet ulike modeller for skatteincentiver for langsiktige investeringer i oppstartsselskap, bl a basert på den svenske ordningen med investeraravdrag og den britiske SEIS-ordningen. Regjeringen peker på at en slik ordning må ha en rekke vilkår og avgrensninger for å være innenfor rammene av EØS-avtalens statsstøtteregelverk, og at en ordning i så fall vil kreve et detaljert regelverk samtidig som effektene av ordningene foreløpig er usikre. Regjeringen konkluderer med at mer utredning er nødvendig innen et konkret forslag kan fremmes.

Arbeidsgivers betaling av sikkerhetstiltak

Regjeringen foreslår egen forskriftshjemmel for å nærmere regulere beskatningen av den ansattes fordel ved arbeidsgivers dekning av sikkerhetstiltak for å ivareta ansattes sikkerhet. Typiske slike tiltak er skjermet transport (sikkerhetskjøring), tekniske installasjoner/utstyr for å ivareta sikkerhet i egen bolig og evt. fri bolig for ansatte som må bo i særskilt sikret bolig.

Næringsbeskatning

Endringer i avskrivningsreglene

For å kompensere for økt veibruksavgift på diesel og bensin foreslås det å øke avskrivningssatsen til 24 prosent for vogntog, lastebiler, busser, varebiler, drosjer og kjøretøy for transport av funksjonshemmede (saldogruppe C). Forslaget innebærer at regjeringen går bort fra den noe uoversiktlige todelingen som ble innført fra og med inntektsåret 2015 om at enkelte kjøretøy kunne avskrives med høyere sats (22 prosent) enn øvrige kjøretøy (20 prosent) i samme saldogruppe. Den økte satsen innebærer en skattemessig favorisering av omfattede kjøretøy ettersom den økte avskrivningssatsen ikke tilsvarer faktisk verdifall.

Videre foreslås det å avvikle regelen om 10 prosent startavskrivning for personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv. (saldogruppe d). I tillegg til en avskrivningssats på 20 prosent, ga startavskrivningen skattyter en rett til å avskrive ytterligere 10 prosent i anskaffelsesåret for maskiner og andre driftsmidler i denne saldogruppen. Startavskrivning for denne gruppe driftsmidler ble innført i 2014, men forsvinner nå altså kun tre år senere. Bakgrunnen for avviklingen av regelen er at departementet ikke finner holdepunkter for at verdifallet faktisk er så mye høyere i anskaffelsesåret, og at regelen dessuten åpner for skattemotiverte tilpasninger. Ved å selge og så kjøpe driftsmiddelet tilbake kan skattyter oppnå startavskrivninger flere ganger for samme driftsmiddel.

Skattefunn - Økt skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

For å øke støtten til næringslivets egen innsats innen forskning og utvikling (FoU), foreslås det å øke det maksimale fradragsgrunnlaget for slike kostnader. Det foreslås en økning på 25 prosent, både for skattyters kostnader til egenutført FoU-prosjekt og for kostnader til FoU-prosjekt som er utført av forskningsinstitusjon godkjent av Norges forskningsråd. De nye beløpsgrensene blir da henholdsvis 25 millioner kroner og 50 millioner kroner. En naturlig konsekvens av dette er at summen av kostnader til egenutført og innkjøpt FoU øker tilsvarende, hvilket innebærer en økning fra 40 millioner kroner til 50 millioner kroner.

Det er igangsatt en ekstern evaluering av Skattefunn-ordningen. Evalueringen skal blant annet se på de gjennomførte utvidelsene og vurdere måloppnåelse, innretningen av støtten og mulig misbruk av ordningen. Evalueringen gjennomføres av Samfunnsøkonomisk analyse AS og skal etter planen ferdigstilles sommeren 2018.

Vindmøllefartøyer inn i rederiskatteordningen

Etter gjeldende regler kan det være små forskjeller som avgjør om vindmøllefartøyer anses for å falle utenfor eller innenfor rederiskatteordningen. Fartøyer som ikke driver annen virksomhet enn transport av personer/deler til vindmøller frem til offshore vindmølleparker, er tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen. Derimot faller fartøyer som i tillegg til eller istedenfor slik virksomhet brukes til oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av havvindmøller utenfor ordningen.

Regjeringen foreslår å utvide rederiskatteordningen til å omfatte vindmøllefartøyer som driver virksomhet i form av oppsetting, reparasjon, vedlikehold og demontering av vindmøller. Forslaget innebærer at grensedragningen mellom vindmøllefartøyer innenfor og utenfor ordningens virkeområde blir klargjort.

Rederiskatteordningen innebærer at skipsfartsinntekter er unntatt fra alminnelig inntektsskatt. Rederiene betaler en såkalt tonnasjeskatt basert på fartøyets tonnasje. Ordningen har derfor en side til EØS-avtalens regler om statsstøtte. Dette innebærer at tiltaket ikke kan iverksettes før ESA er notifisert og forholdet til EØS-avtalens statsstøtteregler er avklart. Danmark har allerede vedtatt en tilsvarende utvidelse av deres rederiskatteordning, men regelen har ikke trådt i kraft da godkjennelse av Kommisjonen ennå ikke foreligger.

Formuesskatt

Økning av bunnfradrag

Formuesskatt utlignes på grunnlag av den enkelte skattyters nettoformue. Det er gitt et bunnfradrag før formuesskatten beregnes. Bunnfradraget økes fra  1.400.000 kroner til 1.480.000 kroner (for ektepar vil bunnfradraget utgjøre kr 2.960.000 kroner) fra 2017.

Formuesrabatt

Regjeringen ønsker å fjerne incentivet til å investere i bolig og fritidseiendom i stedet for næringsvirksomhet ved å likestille verdsettingen av formuesobjekter. Det skal være mer lønnsomt å kanalisere privat sparing til investeringer i næringsvirksomhet. Det er i skatteforliket inngått i 2015 enighet om at det skal innføres en formuesrabatt i formuesskatten på 20 prosent for aksjer og driftsmidler samt tilhørende gjeld innen 2018. Det foreslås å innføre en rabatt på 10 prosent i 2017. Dette innebærer at børsnoterte aksjer og ikke børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandel av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper og driftsmidler verdsettes til 90 prosent av formuesverdien i 2017. For å unngå at det gis rabatt flere ganger i en eierkjede, omfatter rabatten bare eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte.

Verdien av gjelden som tilordnes eiendelene som omfattes av rabatten, reduseres også med 10 prosent i 2017. Den reduserte gjeld skal utgjøre en andel av samlet gjeld som er lik andelen av de rabatterte eiendelenes bruttoverdi før verdsettingsrabatt sett i forhold til samlede bruttoformue.

Næringseiendom er også et driftsmiddel, men vil ikke omfattes av den nye rabatten for driftsmidler på 10 prosent. Næringseiendom og sekundærbolig har allerede 20 prosent rabatt, og beholder denne satsen også i 2017. Verdsetting av gjeld knyttet til næringseiendom og sekundærbolig eid av formuesskattepliktig skattyter reduseres med 20 prosent.

Eies næringseiendom og sekundærboliger gjennom selskaper, gis en rabatt på 11 prosent ved fastsettelsen av selskapets formuesskattegrunnlag for 2016, som kommer i tillegg til rabatten på 10 prosent på aksjene. Aksjonærene vil dermed få en samlet rabatt på 20 prosent ved beregningen av formuesskatten for 2017.

Utsatt betaling av formuesskatt for 2016 og 2017

Det foreslås å innføre en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt på aksjer, andeler i deltakerlignede selskaper og driftsmidler i enkeltpersonforetak i to år for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd. Dette for å hjelpe eiere slik at de ikke trenger å ta kapital ut av virksomheten for å betale formuesskatt.

Den utsatte betalingen av formuesskatt gjelder eier av regnskapspliktig virksomhet med negativt årsresultat kalenderåret før inntektsåret. For selskap i konsern er det et tilleggsvilkår at også konsernregnskapet har negativt resultat for å få utsatt betaling av formuesskatten på aksjer i morselskapet.

Ordningen gjelder skattytere som har formuesskatt som kan utsettes på minst 30 000 kroner i inntektsåret. Det foreslås at renten som tillegges den utsatte skatten skal være 5 prosent. Forslaget gjelder med virkning for formuesskatt i inntektsårene 2016 og 2017.

Merverdiavgift

Endringer i merverdiavgiftskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner mv.

Det er foreslått to endringer i merverdiavgiftskompensasjonsloven knyttet til private virksomheters rett til kompensasjon.

Den første gjelder oppføring og drift av internatdelen av friskoler. Mens kommuner og fylkeskommuner gjennom den generelle kompensasjonsordningen får kompensasjon for merverdiavgift på kostnader ved drift og oppføring, er internatdelen ikke et tilbud som eleven har rettskrav på og dermed er friskolenes internatdel utenfor kompensasjonsordningen. Endringen medfører at friskoler etter Friskolelova kan kreve slik kompensasjon.

Den andre endringen knytter seg til kompensasjon for anskaffelser av boliger med helseformål eller sosialformål. Også her har kommuner og fylkeskommuner rett til kompensasjon, og Høyesterett har åpnet for at stiftelser kan få kompensasjon (når botilbudet var integrert i det kommunale tilbudet av helse- og omsorgstjenester), men ikke et sameie. Det foreslås at borettslag og eierseksjonssameier med botilbud, som er integrert i et kommunalt tilbud om helse- og omsorgsboliger, blir omfattet av kompensasjonsordningen. Kriteriene for hvilke borettslag og eierseksjonssameier som vil kvalifisere, vil bli fastsatt i forskrift.

Nøytral merverdiavgift for helseforetak

Det er foreslått å innføre en kompensasjonsordning for helseforetak fra 1. januar 2017 slik at disse vil få tilbakebetalt utgifter til merverdiavgift på varer og tjenester som inngår i driften av virksomheten. Hensikten med dette forslaget er å redusere vridningen som oppstår når helseforetakene kan produsere tjenester med egne ansatte uten merverdiavgift, men blir belastet merverdiavgift dersom tilsvarende tjenester kjøpes av private virksomheter. Ordningen er lagt opp til å være provenynøytral. De regionale helseforetakene vil derfor på bakgrunn av regnskapstall for kjøp av varer og tjenester i driften få et trekk i basisbevilgningene i 2017 som kompenseres med bevilgninger basert på innsendte oppgaver over faktisk betalt og sjablongmessig beregnet merverdiavgift i løpet av året.

Vedlikehold av F-35 kampfly

Stortinget har besluttet at det skal anskaffes inntil 52 kampfly av typen F-35. Flytypen utvikles, testes og produseres i partnerskap med 8 andre nasjoner, i tillegg til Norge. Det vil bli inngått avtaler om deltakelse i et vedlikeholdsprogram og en reservedelspool. Det foreslås vedtatt at Finansdepartementet gis hjemmel til å fastsette unntak eller fritak for omsetning eller innførsel av varer og tjenester i forbindelse med vedlikeholdsprogrammet. Et slik fritak vil berøre blant annet norske underleverandører til vedlikeholdsprogrammet, i den utstrekning leveringen skjer i Norge.

Eiendomsskatt på produksjonslinjer

Høyesterett har i en dom fra september 2015 akseptert at tilknytningslinjer fra kraftanlegg til overføringsnettet, såkalte produksjonslinjer, ikke skal absorberes av taksten på kraftanlegget (fastsatt etter avkastningsverdi), men takseres som eget skatteobjekt (etter substansverdi). Det fastslås også i dommen at kostnadene knyttet til produksjonslinjene ikke kan fradragsføres i avkastningsverdiberegningen av kraftverket. Resultatet medfører derfor en økning av eiendomsskattegrunnlaget, både for produksjonslinjene og for kraftverket for øvrig.

Departementet gir uttrykk for at de mener resultatet er uheldig, og varsler at de vil fremme forslag om at linjene ikke skal skattlegges separat og at kostnadene til produksjonslinjer skal komme til fradrag i avkastningsverdiberegningen på kraftverk.

Ta kontakt med: