Nyheter

Svekker skatteetaten rettssikkerheten?

Høyesterett fraviker skatteetatens rettsoppfatning i flere prinsipielle saker. Er etaten i utakt med gjeldende rett?

Ikke alle problemstillinger løses av lovgiver. Lovreglene kan være upresist utformet, åpne for skjønnsmessige vurderinger, eller ikke grundig nok gjennomtenkt. Dette kan medføre tvil om hvordan regelverket skal forstås. Dette er utfordrende både for skattyterne som ikke vet hvordan de skal innrette seg, og for skattemyndighetene i forvaltningen av regelverket.

Domstolen skal være et korrektiv til forvaltningen. Det er derfor ikke noe galt i at skatteetaten av og til taper rettssaker. Men det er viktig for tilliten til skattesystemet at borgerne er trygge på at staten ikke misbruker sin makt ved å forfølge saker på tvilsomt rettsgrunnlag.

Skatteetaten har de siste årene tapt viktige saker i Høyesterett der de har hevdet sin uriktige rettsoppfatning over lang tid, og overfor flere skattytere enn i de saker som har vært for retten. Dette gjelder eksempelvis sakene Dyvi Eiendom, Conoco Phillips og Herkules.

I sakene Barlaup og Odfjell Rig Ltd led skatteetaten tap i prinsipielt viktige spørsmål.

Tap i prinsipielle og viktige saker i Høyesterett kan vise en skatteetat som er i utakt med gjeldende rett, og svekker borgernes tillit til skattemyndighetene.

Skatteetaten har gjennom sin virksomhetsstrategi en ambisjon om å fremstå som en tillitvekkende, ryddig og rettferdig skatte- og avgiftsforvalter. For å lykkes med det, må skatteetatens fremgangsmåte endres i saker som gjelder tolkning av regelverket.

Det er min opplevelse at de absolutt fleste skattytere ønsker å innrette seg innenfor lovens grenser. Det er fullt legitimt å tilpasse seg lovgivningen. Det er helt greit å eie og bo i en bolig akkurat ett år før den selges videre. Gevinst er i så fall fritatt for skatt. Dette er det ingen som setter spørsmålstegn ved.

Klare regler medfører at den enkelte skattyter vet hvilke skattemessige konsekvenser loven gir. Dette skaper forutsigbarhet for hvordan skattyter kan innrette seg.

Skatteetaten står ofte hardt på sin tolkning av regelverket, avgir veiledende og bindende forhåndsuttalelser, varsler om endringssaker og tilleggsskatt og fastholder sitt syn gjennom domstolsbehandling. Ofte er det svært kostbare, ressurskrevende og langdryge prosesser i forkant av den endelige avgjørelse i domstolene. Det stjeler krefter og fokus fra den inntektsgivende virksomheten.

Det er et tankekors at det bare er ressurssterke skattytere som går til søksmål mot staten, de langt fleste orker ikke å ta den belastning det er å kjempe mot skatteetaten i domstolene.

Før spørsmålet får en endelig avklaring i domstolene, kan næringslivet ha lidd store økonomiske tap fordi skattyterne innretter seg i tråd med skattemyndighetenes uriktige syn.

Skattemyndighetene er av Høyesterett satt på plass for å ha strukket sine tolkninger for langt. Det kan stilles spørsmål ved om det er en kultur i skatteetaten for å basere sin tolkning av regelverket på hvordan det etter deres oppfatning burde være, i stedet for hvordan det faktisk er, slik førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim har fått kritikk for i Transocean-saken.

Skattemyndighetene har et særskilt ansvar for å opptre objektivt og ikke utvikle skatteretten gjennom tvilsomme tolkninger. Skattytere er kritisert for å være kreative og strekke regelverket for å betale minst mulig skatt.

Min påstand er at skattemyndighetene i mange saker er for offensive og tøyer reglene utover det forsvarlige med det resultat at det betales for mye i skatt. Skattyterne blir usikre på om de skal innrette seg i tråd med skatteetatens syn, og for dem som faktisk innretter seg i tråd med deres syn kan det skje på et uriktig rettslig grunnlag.

Dette er ikke akseptabelt ut fra et rettssikkerhetsmessig ståsted.

Jeg savner en noe mer ydmyk holdning fra skattekontorene i saker der det er tvil om hvordan regelverket skal forstås. Forvaltning av skatteregelverket er en ansvarsfull rolle langt ut over å sikre skatteproveny.

Skatteetaten bør ta initiativ til klare og tydelige regler gjennom lovendringer som virker fremover i tid, og ikke som nå gjennom tvilsomme fortolkninger som ofte anvendes med tilbakevirkende effekt.

Denne kronikken sto på trykk i DN 25.01.2016.