Nyheter

Tid for reform

Norsk økonomi er i omstilling. Oljeinntektene har sunket. Flyktningstrømmen har økt. Arbeidsledigheten er høyere. Mange bedrifter sliter. Det er behov for en skattereform som kan sikre sysselsetting og et konkurransedyktig norsk næringsliv.

Formuesbeskatning er lite utbredt internasjonalt. Den norske formuesbeskatningen er vidtrekkende, både på grunn av formuesskattesatsen, ingen skattebegrensningsregel, ingen vesentlige særregler for næringskapital, lave bunnfradrag og ingen tak. De siste årene har realavkastningen vært lav, og det har gjort den effektive formuesbeskatningen betraktelig mer tyngende.

Formuesbeskatning er særlig høy for aksjonærer i børsnoterte selskaper. Den er spesielt hard i de tilfeller hvor aksjene prises høyt på forventning om fremtidig inntjening, mens selskapet ennå ikke tjener penger, er inne i nedgangstider, underskuddsår eller har behov for egenkapitaloppbygging. Formuesskatten kan da innebære et stort likviditetsproblem for eieren, og fremtvinge realisering av eiendeler/selskapsandeler, eventuelt tapping av selskapets likviditetsbeholdning for å dekke inn formuesskatten. Tapping av bedriftene kan sette arbeidsplasser i fare. Over tid har formuesbeskatningen også som effekt at det blir en større andel av utenlandske aksjonærer i norske selskaper.

I tillegg til tapping av kapital, medfører formuesskatten tapping av talent. Særlig det faktum at det ikke er noe tak på formuesskatten har bidratt til at mange av de virkelige rike har flyttet ut. Dersom London- eller Sveits-baserte eksilnordmenn hadde flyttet hjem og investert sine milliarder i norske bedrifter, ville det kunne fungert som en god vitamininnsprøytning for norsk økonomi. Det har vist seg at investorer har «home bias» ved at nordmenn investerer mer i norske selskaper enn utlendinger. Særlig i nedgangstider står tilgangen på norsk privat kapital sentralt. For å stimulere til vekst, bør man ikke videreføre en formuesskatt uten tak og uten særregler for næringskapital.

Formuesskatten har ikke gjennomgått en tilsvarende reform som inntektsskatten ved skattereformen av 1992 eller skattereformen av 2004/2006. I 2003 foreslo Skauge-utvalget å avvikle formuesskatten og i stedet øke beskatningen av fast eiendom. I 2016 har flere organisasjoner tatt til orde for et beskatningsskifte fra næringskapital til fast eiendom, hvor arbeidende kapital skjermes fra formuesskatt.

Både arbeidende kapital og eiendom er i dag gjenstand for formues- og inntektsbeskatning, men den samlede beskatningen er svært ulik. Over tid har eiendom i Norge vært lavt beskattet både sammenlignet med andre land og sammenlignet med andre kapitalobjekter. Dette til tross for at eiendom er et godt skatteobjekt, da det er umulig å flytte det ut av landet. Finansdepartementet har estimert den samlede netto skattekostnaden knyttet til bolig og fritidsbolig til 46 milliarder kroner i 2014. Det at eiendom over tid har vært gjenstand for lav samlet beskatning, har medført en uheldig vridning/overinvestering i eiendom som man bør korrigere.

Aksjebeskatningen har endret seg kraftig de siste par tiår. Tidligere var det 70 prosents aksjerabatt ved formuesbeskatning av aksjer i ikke-børsnoterte selskaper, og en skattebegrensningsregel som sikret at skattyteren ikke skulle betale mer i formuesskatt enn 80 prosent av vedkommendes alminnelige inntekt.

Fra skattereformen 1992 var utbytte skattefritt. Da utbytteskatt ble innført ved skattereformen 2004/2006, var planen at formuesskatten skulle fjernes. Utbytteskatten ble imidlertid innført uten at formuesskatten forsvant. Tvert imot ble formuesskatten av ikke-børsnoterte aksjer i perioden mellom 2006 og 2009 økt med 282 prosent. Den samlede beskatning av aksjer har blitt høy. Kombinasjonen av selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt medfører en form for trippelbeskatning.

En endring av formuesbeskatningen bør ikke medføre at inntektsbeskatningen av aksjer øker. Den samlede inntektsbeskatningen av selskap og aksjonær på om lag 46,6 prosent er høyere enn beskatningen av andre kapitalinntekter. Samtidig har det vært et poeng med formuesskatten at den har fungert som en sikkerhetsventil for beskatning av kapital.

Politisk er det et mål å eliminere de uheldige sidene ved formuesskatten uten at det medfører at de rikeste blir nullskattytere. Flere virkemidler er her aktuelle. Tidvis har det gått rykter om innføring av en rekkefølgeregel for innbetalt kapital. Opphevelse av skjermingsfradraget er også aktuelt, og har en bedre fordelingseffekt enn å øke satsen for utbytteskatt. Håpet må være at vi kan få på plass en skattereform som både sikrer skatteinntekter, god fordeling og stimulere til vekst og økt sysselsetting.

Ta kontakt med: