Tolkningsuttalelse knyttet til reglene om rentefradragsbegrensninger

Finansdepartementet har 10. juni d.å. kommet med en fortolkningsuttalelse knyttet til reglene om rentefradragsbegrensninger. Hovedpunktene i uttalelsen er følgende:

Negative pantsettelseserklæringer
Negative pantsettelseserklæringer skal ikke anses som sikkerhetsstillelse. Dette skal også fjerne usikkerhet om andre typer erklæringer, som for eksempel salgsforbud, forbud mot å ta opp nye lån og forbud mot å legge ned virksomhet. Departementet finner ikke grunn til å opprettholde sitt tidligere synspunkt om at negative pantsettelseserklæringer skal anses som sikkerhetsstillelse.

Sikkerhet for del av lån
Dersom det er stilt sikkerhet for en del av lånet, skal omklassifiseringen av eksterne til interne renter begrenses til en tilsvarende del av rentebeløpet. Videre uttaler departementet at dersom vilkårene for å anse renter som interne renter er oppfylt bare for en del av året, skal bare rentene som knytter seg til denne perioden anses som interne renter.

Lån i deltakerlignede selskaper
I ansvarlige selskaper (ANS eller DA) vil deltakerne være solidarisk (ANS) eller proratarisk (DA) ansvarlig for selskapets forpliktelser. Departementet gir i uttalelsen uttrykk for at ansvar som følger av selskapsforholdet kan anses som sikkerhetsstillelse Departementet anfører at det ikke er holdepunkter i rentefradragsbegrensningsreglene for at ansvar på grunnlag av selskapsforhold er unntatt fra regelen om omklassifisering av eksterne renter til interne renter. Departementet mener at formålet med reglene om fradragsbegrensning tilsier at slik sikkerhet/ansvar omfattes.

Dette innebærer at eksterne lån tatt opp av et ansvarlig selskap (ANS) med en deltaker som har en 50 % eierandel eller mer, kan bli omklassifisert fra eksternt til internt lån og omfattes av rentefradragsbegrensningsreglene. For ansvarlige selskaper med solidaransvar (ANS) er resultatet av departementets rettsoppfatning meget uheldig, og kan gi store konsekvenser for fradragsretten.

Slik uttalelsen er formulert synes det som om ansvarlige selskaper med delt ansvar (DA), hvor deltakeren ikke er ansvarlig for mer enn sin andel av selskapets forpliktelser, ikke vil være utsatt for en slik risiko for omklassifisering av eksterne lån. Departementets uttalelse er imidlertid ikke klar på dette punkt. For å avhjelpe eventuelle negative virkninger av departementets fortolkning kan det vurderes en overgang fra solidaransvar (ANS) til delt ansvar (DA). Dette vil i utgangspunktet ikke utløse skatteplikt eller dokumentavgift. Uttalelsen åpner for flere uavklarte spørsmål, som vi har tatt opp med departementet.

Undersøkelsesplikt obligasjonslån
Ved utstedelse av obligasjonslån vil långiver ikke nødvendigvis være kjent for låntaker/obligasjonsutsteder. Det uttales at dersom skattyter er ukjent med at långiver i et obligasjonslån er en nærstående part, og skattyter har oppfylt ligningslovens bestemmelser om opplysningsplikt på en aktsom og lojal måte, gjelder toårsfristen for endring av ligning.

Uttalelsen angir ikke hvilke undersøkelser som skal gjøres for å finne ut hvem obligasjonseierne er, og hvilke opplysninger som skal gis til skattekontoret for å oppfylle krav til aktsomhet og lojalitet.

Skadesløsholdelse, "all guarantors` liabilities" mv
Generell sikkerhet fra nærstående som skadesløsholdelse, kostnader i forbindelse med lån som ikke blir benyttet mv uten å være knyttet til den gjelden som ligger til grunn for rentekostnaden medfører ikke noen omklassifisering av renter på lånet.

Letter of comfort
Departementet uttrykker videre at omklassifisering av ekstern gjeld til intern gjeld ikke bare omfatter rettslig bindende sikkerhetsstillelse, men også tilfeller av uformell sikkerhetsstillelse. Eksempel på slik uformell sikkerhetsstillelse er erklæring fra morselskap om økonomisk støtte (letter of comfort) ovenfor datterselskaps långivere. 

Det fremgår av lovforarbeidene at det beror på en konkret fortolkning om en slik uformell sikkerhetsstillelse skal omfattes, og det er krav om at sikkerhetsstillelsen har påvirket datterselskapets lånemulighet sammenlignet med hva som kunne vært oppnådd i markedet uten slik sikkerhetsstillelse.

Link til direktoratets uttalelse her.

Med virkning fra og med inntektsåret 2014 er det som kjent vedtatt regler om begrensning av fradrag for renter til nærstående part. Reglene innebærer at fradraget for netto rentekostnader som overstiger 30 pst av en særskilt fastsatt resultatstørrelse, avskjæres. I utgangspunktet er det bare renter betalt til nærstående (interne renter) som eventuelt skal begrenses. Renter til uavhengig tredjepart (eksterne renter) er ikke gjenstand for begrensning, men vil likevel kunne fortrenge fradrag for interne renter. Der en nærstående part har stilt sikkerhet for gjeld til en uavhengig långiver, skal rentene likevel anses som interne renter. Dette er begrunnet med at sikkerhetsstillelse fra nærstående part vil kunne øke låntakers lånekapasitet og dermed få større rentefradrag enn et uavhengig selskap ville fått.

Skattedirektoratet endrer oppfatning om hvilken rente som skal legges til grunn på lån fra selskap til aksjonær

Skattedirektoratet har i en prinsipputtalelse 3. juni d.å. uttalt at renten på lån fra selskap til aksjonær skal settes lik markedsrenten og ikke lik normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold, slik skatteetaten tidligere har godtatt.

Endringen skal praktiseres fra 2015. For inntektsår før 2015 vil det ikke være aktuelt å foreta endringer av ligningen dersom normrente er avtalt.

Endringen vil medføre betydelig merarbeid for skattyter og skatteetat ved fastsettelse av rentesatsen, ved at man går bort fra en akseptert sjablongregel til individuell vurdering av kredittverdighet i ethvert enkelt tilfelle. Det fremgår ikke av uttalelsen hva den legislative begrunnelsen for at normrenten er akseptabel i arbeidsforhold, men ikke i lån fra selskap til aksjonær.

Link til direktoratets uttalelse her.

Skrevet av: