Nyhetsbrev

Unntak fra reglene om utbyttebeskatning av aksjonærlån

Det er i statsbudsjettet foreslått at aksjonærlån skal beskattes som utbytte hos låntakende aksjonær. Det er nå sendt ut et høringsnotat med forslag til unntak fra reglene. Unntakene gjelder lån fra banker der låntaker eier aksjer i banken, og lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker.

Aksjonærlån skal som hovedregel skattlegges som utbytte

Etter innføringen av aksjonærmodellen har det vært en økning i omfanget av lån til personlige aksjonærer. Trolig kan det ha sammenheng med at mange personlige aksjonærer vurderer lån som et godt alternativ til å ta ut utbytte. På denne måten har aksjonærer kunnet utsette utbyttebeskatningen.

For å redusere tilpasningsmulighetene som ligger i dagens skattesystem er følgende foreslått i statsbudsjett for 2016: Lån fra selskap til personlig aksjonær skal anses som utbytte hos låntakeren, og skattlegges etter aksjonærmodellen. Forslaget innebærer i korte trekk at den delen av lånet (eventuelt sammen med ordinært utbytte) som overstiger skjermingsfradraget skal oppjusteres med et faktortall på 1,15 og skattlegges som alminnelig inntekt på aksjonærens hånd. Dette innebærer en effektiv skattlegging med en sats på 28,75 prosent.

Regelen vil også omfatte lån til aksjonærens nærstående. Denne skal også gjelde dersom aksjonæren får lån fra et annet selskap i samme konsern. Videre gjelder regelen lån som gis indirekte fra uavhengig part der selskapet enten stiller sikkerhet for lån til aksjonæren, eller gir lån til uavhengig part i sammenheng med at denne gir lån til aksjonæren.

For å sikre at midlene ikke dobbelbeskattes ved senere realisasjon av aksjene, er det foreslått at nedbetaling av lån som tidligere er utbyttebeskattet skal behandles som ny innbetalt kapital på aksjonærens hånd. Dette innebærer at nedbetalingsbeløpet legges til inngangsverdien på aksjonærens aksjer, og at dette beløpet kan utdeles/tilbakebetales uten utbyttebeskatning på et senere tidspunkt.

Med de nye reglene vil det ikke lenger være nødvendig å ta stilling til om aksjonærlån er reelle lån eller skal omklassifiseres til utbytte. Ei heller trengs det å ta stilling til hvorvidt renten ut fra skatteformål skal anses som markedsmessig. Utbetalingen skal etter forslaget uansett behandles som utbytte hos låntakeren.

I statsbudsjettet ble det lagt til grunn at det er behov for enkelte unntak fra regelen om beskatning av lån til personlige aksjonærer. Finansdepartementet sendte 17. november 2015 ut et høringsnotat med forslag til forskriftsbestemmelser om unntak fra reglene om beskatning av aksjonærlån som utbytte.

Unntak for lånekunder

Utlån fra banker til lånekunder som har aksjeposter i samme bank, er unntatt. Lån fra en bank til en lånekunde er normalt en del av bankens ordinære virksomhet, og ikke et ledd i tilpasningsmulighetene som ligger i dagens skattesystem. Det foreslås derfor at lån fra banker unntas fra reglene om utbyttebeskatning av lån fra selskap til personlig aksjonær.

Unntak for lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker som har mindre aksjepost

En annet unntak er lån fra arbeidsgiver til arbeidstaker som ikke har mer enn fem prosent av aksjene i selskapet eller ikke har mer enn fem prosent av stemmene på generalforsamlingen.

Grensen på fem prosent er begrunnet i at den ansatte i liten grad vil kunne påvirke beslutninger om å gi aksjonærlån eller dele ut utbytte. For å hindre tilpasninger bør det etter departementets syn også tas hensyn til nærståendes aksjer når arbeidstakerens eier - og stemmeandel i arbeidsgiver selskapet skal beregnes. Finansdepartementet foreslår at "nærstående" defineres som "ektefelle, samboer eller personer som aksjonæren er i slekt eller svogerskap med i opp eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som onkel eller tante". Det sies ikke noe om hvordan en skal ta hensyn til aksjer som en nærstående part eier dersom den nærstående også arbeider i samme selskap.

Etter forslaget skal det også tas hensyn til at arbeidstaker kan eie aksjer i arbeidsgiverselskapet gjennom aksjeselskaper eller deltakerlignede selskaper ved beregning av arbeidstakerens eierandel.

For å unngå tilpasninger foreslås det videre at unntaket heller ikke skal gjelde hvis arbeidstakeren eller dennes nærstående direkte eller indirekte eier mer enn fem prosent av eierandelene i andre selskap som inngår i samme konsern som arbeidsgiverselskapet.

Styremedlemmer omfattes ikke av forslaget med mindre de har et ordinært ansettelsesforhold i selskapet.

I noen tilfeller får arbeidstakere forskudd for arbeidsreiser eller andre større utlegg i forbindelse med arbeidet. Hvis arbeidstakeren eier mer enn fem prosent av aksjene i arbeidsgiverselskapet kan slike "smålån" bli ansett som utbytte. Departementet foreslår et unntak fra utbyttebeskatning for smålån på under 50 000 kroner fra arbeidsgiver til arbeidstaker dersom lånet er forskudd på utlegg som arbeidstakeren har pådratt seg i forbindelse med arbeidet.

Varslet ikrafttredelse fra 7. oktober 2015

Reglene om at aksjonærlån skal beskattes som utbytte er foreslått iverksatt fra og med 7. oktober 2015. Dette rammer altså lån som er tatt opp etter dette tidspunktet, men også økning av saldo på eksisterende lån etter 7. oktober, vil omfattes av forslaget. Det samme gjelder videreføring eller forlengelse av lån som var forfalt 7. oktober.

Finansdepartementet foreslår at forskriftsbestemmelsene som presenteres i dette høringsnotatet skal iverksettes fra samme tidspunkt. Høringsfristen er satt til 8. januar 2016.

Ta kontakt med:

Klikk for detaljer

Harald Merckoll

Advokatfullmektig Se full CV