Konsekvenser av "no deal"-brexit for finans- og forsikringsbransjen
I likhet med foretak fra andre tredjeland må britiske foretak som ønsker å tilby sine tjenester i Norge ha tillatelse fra Finanstilsynet. Tilsvarende må norske foretak som ønsker å tilby tjenester i Storbritannia ha tillatelse fra britiske myndigheter.
Som vi viser til nedenfor, har både norske og britiske myndigheter fastsatt visse tiltak for å avdempe negative effekter av en “no deal”-brexit. Vår erfaring er likevel at det oppstår en rekke spørsmål knyttet til brexit. Dette kan for eksempel gjelde spørsmål om virksomheter er konsesjonspliktige i Norge, og hvordan virksomheten bør organiseres for å være i samsvar med norsk lovgivning. Vi er gjerne behjelpelige med å gi råd om tilpasning til brexit.
Nedenfor følger en oversikt over implikasjoner av “no-deal”-brexit for ulike typer tjenesteytere innen finans og forsikring.
Overgangsregime i UK
Britiske myndigheter har etablert en overgangsordning slik at EØS-foretak som yter tjenester basert på “passporting” kan fortsette virksomheten dersom foretaket notifiserer The Financial Conduct Authority (FCA). For kredittinstitusjoner og forsikringsselskaper har fristen for å notifisere utløpt, mens fondsforvaltere (UCITS, AIF-er) kan notifisere FCA inntil 16 oktober.
Forsikringsselskaper
Finansdepartementet har fastsatt forskrift som regulerer adgangen til å yte forsikringstjenester ved en eventuell brexit uten avtale.
I medhold av denne forskriften kan britiske foretak som før brexit hadde tillatelse til å drive forsikringsvirksomhet i Norge basert på hjemlandstillatelse, fortsatt drive slik virksomhet i Norge uten tillatelse fra Finanstilsynet. Det samme gjelder for foretak med tillatelse til å stille garanti, sikkerhet eller lignende. Nytegning av forsikringer er imidlertid ikke tillatt.
Videre fastsetter forskriften at lovpålagte forsikringer mv. som er tegnet i et britisk foretak før brexit, skal regnes som tegnet i en EØS-stat frem til utløpet av forsikringstiden eller til et tidspunkt fastsatt av Finanstilsynet.
Forsikringsmeglere
Ved “no deal”-brexit vil norske forsikringsmeglere ikke lenger kunne formidle livsforsikringer og skadeforsikringer fra britiske forsikringsselskaper. Skadeforsikring i næringsvirksomhet fra britiske forsikringsselskaper vil likevel kunne formidles dersom forsikringen ikke gjelder:
- Lovpliktig yrkesskadeforsikring
- Lovpliktig ansvarsforsikring for motorkjøretøy
- Lovpliktig ansvarsforsikring som gjelder erstatningsansvar for skade voldt ved atomskade eller av legemidler
Verdipapirforetak
Finansdepartementet har fastsatt en midlertidig forskrift som gir foretak med hovedsete utenfor EØS, som i dag kan drive investeringstjenester i Norge basert på hjemlandsautorisasjon og –tilsyn etter EØS-avtalen, adgang til å fortsette å drive slike investeringsaktiviteter til profesjonelle kunder og kvalifiserte motparter i Norge. Det samme gjelder for filial etablert i UK av foretak som i dag har adgang til drive investeringsvirksomhet eller til å yte investeringstjenester med tilknyttede tjenester i Norge.
Det europeiske verdipapirtilsynsbyrået ESMA har avgitt en uttalelse om at foretak som yter investeringstjenester, har plikt til å informere sine kunder om konsekvenser av brexit for kundeforholdet og om eventuelle brexit-relaterte tiltak foretaket har tatt eller vil ta.
Verdipapirforetak må også være oppmerksomme på at gjennomføring av handel på britiske handelsplasser ikke lenger vil tilfredsstille trading obligation-kravet etter MiFIR art. 23 og 28.
Forvaltere av UCITS og AIF-er
Forvaltere etablert utenfor EØS, kan ikke benytte reglene om notifikasjon ved grensekryssende virksomhet for å markedsføre fond i Norge. Markedsføring av fond med tilknytning til tredjeland krever tillatelse fra Finanstilsynet. Ved en eventuell “no deal”-brexit vil følgende grunnlag for markedsføring i Norge av fond og foretak med tilknytning til Storbritannia falle bort:
- Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i Storbritannia etter notifikasjonsreglene i UCITS-direktivet.
- Retten til å markedsføre UCITS-fond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia som er notifisert for markedsføring etter UCITS-direktivet, dersom forvaltningsselskapet er etablert i Storbritannia.
- Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD.
- Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i annet EØS-land enn Storbritannia til profesjonelle investorer etter notifikasjonsreglene i AIFMD, dersom forvalter er etablert i Storbritannia.
- Retten til å markedsføre alternative investeringsfond etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer der forvalter, som er etablert i Storbritannia, har tillatelse til å markedsføre fondet etter AIF-loven § 6-4 (AIFMD artikkel 36).
Finanstilsynet har varslet at det ved en “no deal”-brexit vil avregistrere fondene nevnt ovenfor. Søknader om tillatelser til å markedsføre fond i Norge som følge av en en brecit uten avtale vil ikke bli behandlet av Finanstilsynet før det er sikkert at Storbritannia skal anses som et tredjeland.
Banker, kredittforetak, betalingsforetak
For disse foretakene er det så langt ikke fastsatt overgangsregler i tilfelle “no-deal”-brexit. Dette innebærer at britiske foretak må ha tillatelse fra Finanstilsynet for å yte tjenester i Norge, og tilsvarende må norske foretak som ønsker å yte tjenester i Storbritannia, ha tillatelse fra britiske myndigheter. Videre vil norske foretak måtte ha tillatelse fra Finanstilsynet for å etablere en filial i Storbritannia.
Clearing og oppgjør
I tråd med en beslutning av EU-kommisjonen har Finansdepartementet fastsatt forskrift som fastslår for en begrenset periode at det regulatoriske rammeverket for sentrale motparter (CCP-er) i Storbritannia er likeverdig i samsvar med EMIR. Dette innebærer at disse CCP-ene ved en “no deal”-brexit kan fortsette å tilby tjenester i EØS.