Regjeringen Solbergs forslag til statsbudsjett for 2020 ble presentert i dag uten de store overraskelser på skatte- og avgiftsfeltet. Våre eksperter går i det følgende igjennom de mest sentrale endringer for norsk næringsliv på skatte- og avgiftsområdet.

Formuesskatt – innstramming av sikkerhetsventil ved verdsettelse av næringseiendom

Næringseiendom verdsettes som utgangspunkt på grunnlag av en beregnet utleieverdi. Som en sikkerhetsventil skal formuesverdi av næringseiendom etter dagens regler nedsettes etter krav fra skattyter dersom formuesverdien overstiger 90 prosent av eiendommens dokumenterte omsetningsverdi. Denne sikkerhetsventilen har ført til en skjevhet ved at aksjonærer i eiendomsselskap først kan få en 10% rabatt på opprinnelig verdsetting av eiendommen, og deretter få den alminnelige 25% rabatt tilknyttet ikke-børsnoterte aksjer.

Regjeringen foreslår nå å avbøte dette ved at selskap som eier næringseiendom som er verdsatt etter sikkerhetsventilregelen, skal fra nå legge til grunn 100 % av den dokumenterte omsetningsverdien ved beregning av selskapets skattemessige formuesverdi eller nettoformue. Verdsettelsesrabatten på 25% tilknyttet aksjeinnehavet skal gjelde som før.

Departementet foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Provenyeffekten antas å være om lag 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i 2020.

Formuesskatt – verdsettelse av ikke-børsnoterte aksjer

For å forhindre tilpasningsmuligheter er det foreslått endringer i verdsettelsesreglene for ikke-børsnoterte aksjer i henholdsvis nystiftede selskaper og selskaper som har vært overtakende selskap i søster-fusjon og omvendt mor-datter-fusjon. Endringene er forslått å trå i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Ikke-børsnoterte aksjer verdsettes i utgangspunktet til 75 % av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi per 1. januar i inntektsåret. Etter dagens regler skal imidlertid ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper verdsettes til 75 % av summen av aksjenes pålydende og overkurs. Det kan i enkelte tilfeller medføre en lav verdsettelse, og denne særregelen er foreslått opphevet. Ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper skal nå verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi per 1. januar i skattefastsettingsåret.

For aksjer i selskap hvor aksjekapitalen er endret i løpet av inntektsåret ved inn- eller utbetaling til eller fra aksjonærene, gjelder det en særregel med hensyn til verdsettelsestidspunkt. Aksjene skal verdsettes per 1. januar i skattefastsettingsåret, altså året etter inntektsåret. Denne regelen om verdsettelsestidspunktet har ikke fått anvendelse i tilfeller av søster-fusjon etter de forenklede reglene i aksjeloven eller omvendt mor-datter-fusjon etter de ordinære fusjonsreglene, da slike fusjoner kan gjennomføres uten noen formell kapitalforhøyelse i det overtakende selskap. Regjeringen foreslår nå at aksjene i det overtakende selskapene også i slike fusjoner skal verdsettes per 1.  januar i skattefastsettingsåret.

Oppdatering av rentebegrensingsreglene

Rentebegrensningsreglene ble endret vesentlig fra 1. januar 2019. Det foreslås nå noen ytterligere justeringer.

Etter gjeldende regler kan også eksterne renter  for selskap i konsern avskjæres, dersom samlede netto rentekostnader i den norske delen av konsernet overstiger terskelen på 25 millioner kroner og en fradragsramme på 25 % av en nærmere beregnet skattemessig EBITDA (konsernregelen).

Samtidig er det innført balansebaserte unntaksregler fra konsernregelen for å skjerme låneforhold som ikke medfører overskuddsflytting. Unntak gjelder der den norske delen av konsernet har en egenkapitalandel som er lik eller høyere enn konsernets egenkapitalandel fratrukket 2 prosent (konsernunntaket), eller der et selskaps egenkapitalandel er lik eller høyere enn konsernets egenkapitalandel fratrukket 2 prosent (selskapsunntaket).

EBITDA-regelen mellom nærstående er videreført for selskap utenfor konsern (nærståenderegelen). Denne regelen får anvendelse dersom netto rentekostnader overstiger et terskelbeløp på 5 millioner kroner per selskap. Beregning av skattemessig EBITDA er tilsvarende som for konsernregelen. Nærståenderegelen gjelder på nærmere vilkår også for selskap i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.

Som tidligere varslet i høringsnotat, foreslås det nå:

  1. Hva som inngår i “konsernet” vil nå bestemmes av hvilke selskaper som kunne vært konsolidert etter IFRS. Tidligere stod det ville i lovteksten. Endringen er gjort idet det ellers ville vært enkelt å unngå avskjæring av renter for visse typer av selskaper som har valgadgang for konsolidering etter IFRS.
  2. Det presiseres at nærståenderegelen også skal gjelde for konsernselskap med netto rentekostnader til nærstående utenfor konsernet under terskelbeløpet på 25 millioner kroner (her gjelder terskelbeløpet på 5 millioner kroner per selskap). Dette betyr at lån til konsernselskap fra nærstående utenfor konsernet behandles strengere enn lån innenfor konsernet.

En konsekvens av denne presiseringen er at gjeld til selskap som kjøpes opp i oppkjøpsåret er gjeld til “nærstående utenfor konsern”. Dette følger av at “nærstående utenfor konsern” bestemmes av hvilke selskap som inngår i samme konsern ved årets inngang. Dermed blir renter på slik gjeld omfattet av nærståenderegelen med terskel på 5 millioner kroner per selskap. Departementet  varsler imidlertid at de vil vurdere å endre i forskrift hvem som er “nærstående utenfor konsern” til selskaper som er utenfor konsernet både ved årets inngang og utgang.

  1. Skattyter som i inntektsåret er overtakende selskap i en fusjon kan ikke benytte selskapsunntaket. Endringen foreslås for å hindre at man i løpet av inntektsåret kan flytte gjeld til et selskap som oppfyller kravene til selskapsunntaket. Dette var mulig etter de foreslåtte reglene idet egenkapitalandelen ved selskapsunntaket beregnes basert på regnskapstall ved årets inngang, mens rentekostnadene er basert på regnskapstall ved årets utgang.

Skattytere som er usikre på om de treffes av rentebegrensningsreglene bør vurdere om de omfattes av følgende unntaksmuligheter:

  • Konsernregelen gjelder ikke dersom det samlet sett er under 25 millioner kroner i netto rentekostnader i den norske delen av et konsern. “Konsernet” defineres som det som kunne vært konsolidert etter IFRS. Selskaper som har kontroll skal i utgangspunktet konsolidere, og kontroll defineres i IFRS 10 som makt til å påvirke avkastningen av et underliggende selskaps relevante aktiviteter.
  • Det foreligger unntak fra konsernregelen for helnorske konsern. Dette unntaket krever ikke at det utarbeides konsoliderte tall for den norske delen av konsernet idet det for et helnorsk konsern er åpenbart at konsernet oppfyller unntaket.
  • Dersom konsernet har 25 millioner kroner eller mer i netto rentekostnader, og ikke er helnorsk, kan det vurderes om konsernunntaket eller selskapsunntaket fra konsernregelen er oppfylt for inntektsåret 2019. Dette krever utarbeidelse av konsernregnskap for 2018 der det ikke allerede foreligger, og/eller justeringer/omarbeiding av regnskap og revisorgodkjennelse for tallene for 2018. Oppfyllelse av unntakene kan medføre omfattende tilleggsarbeid.
  • Har selskap utenfor konsern lån til et nærstående selskap, eller har selskap i konsern lån til nærstående utenfor konsern, gjelder nærståenderegelen med terskel på 5 millioner kroner i netto rentekostnader per selskap. Nærståenderegelen gjelder uavhengig av konsernregelen, men likevel slik at et selskap kun skal få avskåret renter én gang. Nærstående utenfor konsern vil typisk være investeringsenheter etter IFRS 10, som ikke er omfattet av reglenes definisjon av “i konsern” idet de ikke skal konsolidere, men innregne sine investeringer til virkelig verdi. Kommuner og felleseide virksomheter vil etter omstendighetene også kunne omfattes som nærstående utenfor konsern.

Skatteregler for opsjonsordninger i små oppstartselskap

Regjeringen vedtok i 2017 særlige regler om opsjonsordninger i for små oppstartselskaper. Disse reglene medfører utsatt beskatning inntil aksjene som blir ervervet gjennom innløsning av opsjonen blir realisert. Reglene har vært kritisert for å oppstille for strenge vilkår, samt at den skattemessige opp-siden er for lav. Regjeringen forsøker nå til en viss grad å bøte på dette:

  • Ett av vilkårene som må være oppfylt for at opsjonsordningen skal være anvendelig er at bedriften ikke har flere ansatte enn ti personer. Denne grensen foreslås økt til 12 personer.
  • Tidligere var ordningen begrenset til en maksimal gevinst på aksjene på NOK 500 000 per ansatt. Denne grensen foreslås utvidet til NOK 1 000 000.

EFTA må notifiseres og godkjenne ordningen før den trår i kraft, men det tas sikte på at ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2020.

Gründer-miljøet har i mange år ønsket endringer av opsjonsbeskatningsreglene for å gjøre norske aksjebaserte incentivordninger mer konkurransedyktige slik at de dyktigste hodene kan rekrutteres til oppstartsselskaper uten cashflow. Ordningen er fortsatt milevis unna andre lands skatteregler og det er tvilsomt om dette vil føre til at opsjonsordninger vil benyttes i særlig større grad i Norge.

Endringer i SkatteFUNN-ordningen

Finansdepartementet har foreslått endringer i SkatteFUNN-ordningen som er ment å bidra til forenklinger og hindre misbruk av ordningen. Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

For det første foreslås det å innføre én støttesats på 19 prosent uavhengig av virksomhetenes størrelse. Etter dagens regelverk gis såkalte små og mellomstore bedrifter 20 prosent fradrag, mens andre virksomheter gis 18 prosent fradrag. Valget av støttesats på 19 prosent forklares med at en høyere sats kan føre til at støttemottakere får støtte ut over tillatt støttebeløp etter det alminnelige gruppeunntaket i statsstøtteregelverket.

For det andre foreslås det å innføre en felles maksimal fradragsgrense på 25 millioner kroner. Etter dagens regelverk varierer det maksimale fradragsgrunnlaget avhengig av om støtten gis til egenutført FoU-prosjekt, der grensen er 25 millioner kroner, eller om støtten gis til FoU-prosjekter utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, der grensen er 50 millioner kroner.

For det tredje foreslås det å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoU til 700 kroner. Disse kostnadene beregnes med utgangspunkt i antall timer som ansatt FoU-personell utfører på prosjektet med en timesats på 1,2 promille av avtalt og reell årslønn ved utløpet av prosjektperioden eller inntektsåret. Etter dagens regelverk er det satt et maksimalt tak ved denne beregningen på 1 850 timer per år og en timesats på 600 kroner per time. Dette innebærer at den maksimale timesatsen på 600 kroner inntreffer for alle som tjener 500 000 kroner eller mer. Forslaget innebærer at timesatsen blir bindende for alle som tjener 583 333 kroner eller mer og at virksomhetene maksimalt kan kostnadsføre 1 295 000 kroner per ansatt per år mot dagens grense på 1 110 000 kroner per ansatt per år.

For det fjerde foreslås det at den maksimale timesatsen gjøres gjeldende også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående. Etter gjeldende regler er det ikke noe tak for timesats eller antall timer for personellkostnader ved kjøp av eksterne FoU-tjenester. Endringen begrunnes med uønskede omgåelsesmuligheter.

Av tiltak som skal hindre misbruk av ordningen, forslås det for det første å innføre geografisk begrensning på fradragsretten. Det vil si at fradragsretten begrenses til kjøp av FoU-tjenester fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutveksling med. For det andre forslås det å innføre krav til signatur på timelister fra FoU-ansatte og prosjektansvarlig. For det tredje forslås det å innføre et krav til prosjektregnskap fra nærstående underleverandører.

Etter dagens foreslåtte endringer varsler Finansdepartementet at det vil foreta en vurdering av SkatteFUNN-ordningen ift. EØS-avtalens statsstøtteregelverk.

Brexit

Det er fortsatt usikkert om Storbritannia vil gå ut av EU og eventuelt når og på hvilke vilkår. Vi har tidligere skrevet nyhetsbrev om betydningen av Brexit.

Finansdepartementet varsler at ved en hard Brexit før utløpet av 2019, vil departementet vurdere å innføre en ensidig overgangsregel hvor Storbritannia vil bli behandlet som om landet fortsatt var medlem av EU og EØS ut 2019.

En slik ordning vil innebære at alle skatteregler med EØS-kriterier (som f.eks. fritaksmetoden) skal få tilsvarende anvendelse ovenfor Storbritannia i overgangsperioden.

I noen tilfeller er Norge EØS-rettslig forpliktet til å ikke behandle tredjestater tilsvarende som en EØS-stat. Slike tilfeller vil ikke bli omfattet av overgangsregelen. Dette omfatter bl.a. selskaper innenfor rederibeskatningsordningen hvor det stilles krav til EØS-registrert tonnasje. Britisk-registrerte skip vil etter Brexit ikke lenger anses som EØS-registrert tonnasje, noe som kan medføre at enkelte selskaper kan risikere å falle ut av ordningen.

Finansdepartementet har på nåværende tidspunkt ikke utarbeidet noen endelig overgangsregel.

Oppheving av 350-kronersgrensen – dyrere import for privatpersoner

Som oppfølging av anmodningsvedtak i Stortinget og Granavolden-erklæringen, foreslår regjeringen å fjerne avgiftsfritaket ved import av varer med verdi under 350 kroner, “350-kronersgrensen”. Forslaget innebærer at blant annet sjokolade, mineralvann og sminke kjøpt på nett fra utlandet skal avgiftsbelegges fra første krone. Dette vil bidra til styrkede konkurransevilkår for norsk varehandel. Regjeringen foreslår samtidig en forenklet registrerings- og rapporteringsordning for forbrukere og utenlandske tilbydere.

Bakgrunnen for 350-kronersgrensen er praktiske hensyn rundt fortolling av varesendinger av liten verdi. Den enorme økningen har imidlertid bidratt til å forsterke konkurranseulempen fritaket innebærer for norsk handelsnæring. Tilsvarende fritak i EU er foreslått opphevet fra 2021.

Forslaget innebærer at det opprettes en forenklet registrerings- og rapporteringsordning (VOSC – VAT on small consignments) for beregning og betaling av merverdiavgift.  Ansvaret for registrering legges på den utenlandske selgeren eller e-handelsplattformen som tilbyr varer til norske forbrukere. Ordningen skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kroner.

Tilbydere skal først registreres når omsetningen til sammen har oversteget 50 000 kroner over en periode på tolv måneder, dvs. den samme registeringsgrensen som gjelder for norske virksomheter. Det skal i den sammenheng tas med eventuell annen omsetning som den utenlandske tilbyderen har i Norge, herunder salg av elektroniske tjenester til forbrukere som faller inn under VOES-ordningen (VAT on electronic services).

For forbrukere innebærer ordningen at merverdiavgiften vil være inkludert ved kjøpet, og varene kan passere grensen uten beregning og betaling av avgifter og toll. Den forenklede ordningen legger da til rette for et lavt gebyr for forbrukerne ved import. Hensynet til forbrukeren ivaretas også ved at kunden får oversikt over den totale prisen inkludert avgift ved kjøp hos registrerte tilbydere.

Tollbelagte varer holdes utenfor ordningen, og slike varer må derfor fortsatt tollekspederes og mva-belastes etter gjeldende regler. Næringsmidler, alkohol, tobakk og restriksjonsbelagte varer, holdes også utenfor den forenklede ordningen.

Den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen er en ny ordning, og aktørene trenger derfor tid til å gjennomføre nødvendige tilpasninger og endringer. Regjeringen foreslår at den nye registreringsordningen kan innføres 1. april 2020.

Kildeskatt på renter og royalty

Det har lenge vært varslet forslag om kildeskatt på renter og royalty. Departementet tar sikte på å sende ut høringsnotat i 2019 og fremme lovforslag i 2020.

Omlegging av finansskatten

Finansskatt er en skatt på finansiell aktivitet og består av to elementer: (i) skatt på lønn, fastsatt til 5% av grunnlaget for arbeidsgiveravgift, og (ii) en videreføring av skattesatsen på selskapsoverskuddet på 2016-nivå for finanssektoren på 25%. Satsen for denne sektoren er tre prosentenheter over satsen for øvrige sektorer.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2019 ble det foreslått å endre finansskatten slik at merverdien fra arbeidskraft og kapital slås sammen til ett felles skattegrunnlag som beskattes med én skattesats – en modell hvor grunnlaget for finansskatten vil være summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

En ny finansskatt på merverdien i finansnæringen kan reise EØS-rettslige problemstillinger knyttet til offentlige finansielle institusjoner som driver økonomisk aktivitet. I 2015 konkluderte ESA foreløpig med at det generelle skattefritaket for staten, fylkeskommuner og kommuner kan innebære at EØS-rettslig økonomisk aktivitet i regi av disse organene mottar økonomiske fordeler i strid med EØS-avtalen.

Departementet vil avvente å fremme forslag om innføring av ny finansskatt til prosessen knyttet til EØS-rettslige forpliktelser er avklart. Det foreslås dermed ingen omlegging i denne omgang.

Eiendomsskatt

Stortinget har tidligere vedtatt å redusere den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig- og fritidseiendom fra syv til fem promille, med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020. Regjeringen varsler at det fra 2021 tas sikte på å ytterligere redusere denne satsen fra fem til fire promille. Regjeringen vil komme tilbake til dette i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.

Regjeringen foreslår at nye sammenslåtte kommuner i en overgangsperiode på tre år skal kunne øke skattesatsene med inntil 1 promille på bolig- og fritidseiendom, og 2 promille på næringseiendom mv. per år, slik at samordning av eiendomsskattesatser gradvis vil oppnås. Reglene får betydning for kommuner som ønsker å samordne ulike eiendomsskatteregimer ved å øke satser, istedenfor å redusere dem.  Kommunene kan velge at denne overgangsperioden skal starte i sammenslåingsåret, eller i året etter sammenslåingen trådte i kraft.

Det foreslås videre at den sammenslåtte kommunen skal gis anledning til enten å gjennomføre fullstendig taksering av alle eiendommene i den nye kommunen, eller å foreta delvis taksering eller retaksering for å oppnå et enhetlig og samordnet skattegrunnlag. Kommuner som allerede har takster før sammenslåingen, kan vente med å samordne disse til senest ved utløpet av overgangsperioden. Når overgangsperioden utløper må imidlertid all taksering være basert på samme prinsipper. Endringene er foreslått å gis virkning fra og med eiendomsskatteåret 2020.

Begrensning av norsk kildeskatt på pensjon mv.

Personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, plikter å betale kildeskatt på pensjon mv. som utbetales fra Norge. Kildeskatten ilegges i utgangspunktet på brutto inntekt, dvs. at det ikke gis rett til fradrag i pensjonsinntekten. Skattyter bosatt i en annen EØS-stat kan likevel kreve fradrag etter samme regler som gjelder for skattytere bosatt i Norge, såfremt skattyterens inntekt av arbeid, pensjon, uføreytelser eller virksomhet skattlegges i Norge.

På grunn av usikkerhet knyttet til om reglene om beskatning av pensjonsmottakere i EØS-stater er i strid med EØS-avtalen, foreslår departementet at visse skattytere skal gis rett til å kreve nedsettelse av kildeskatten på pensjon ned til skatten på slike ytelser beregnet etter satsene som gjelder for bosatte i Norge. Forslaget omfatter personer som er bosatt i en annen EØS-stat, og som (i) har opptjent rett til pensjon, uføretrygd eller andre uføreytelser fra Norge gjennom utøvelse av retten til fri bevegelighet for arbeidstakere etter EØS-avtalen og (ii) ikke får utnyttet retten til personlige fradrag i bostedsstaten.

Det foreslås at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

Særavgifter – CO₂-avgift på mineralske produkter og petroleumsvirksomhet

De viktigste avgiftene på utslipp av klimagasser er CO₂-avgiften på mineralske produkter og CO₂-avgiften i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen. I Granavolden-plattformen ble det varslet fra regjeringens side, som et klimatiltak, at den vil trappe opp CO₂-avgiften med 5% årlig for alle sektorer frem til 2025.

For 2020 foreslår Finansdepartementet derfor å øke avgiftssatsene med 5% utover prisjustering.

I tillegg foreslås det å oppheve den reduserte satsen for mineralolje, samt avvikling av fritaket for naturgass og LPG til fiske og fangst i nære farvann. Videre foreslås det å fjerne fritaket for naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, metallurgiske prosesser og mineralogiske prosesser.

Skattemessige konsekvenser av overgang til IFRS 9 for unoterte banker og finansforetak

Banker og finansforetak kan fradragsføre tap på utlån som er kostnadsført i årsregnskapet. I desember 2018 ble det vedtatt forskriftsendringer som innebærer at unoterte banker og finansforetak skal anvende IFRS 9 senest i 2020. Ved overgang til anvendelse av IFRS 9 om finansielle instrumenter kan det oppstå en implementeringseffekt (engangseffekt) som ikke resultatføres i regnskapet, men som skal føres direkte mot egenkapitalen i balansen. I statsbudsjettet for 2020 foreslår departementet at disse foretakene skal få fradragsrett (evt. inntektsføringsplikt) av effekten ved overgangen til IFRS 9. Dette betyr at slike foretak må huske på å registrere implementeringseffekten av IFRS 9 som skattepliktig kostnad (evt. inntekt) det året selskapet går over til IFRS 9.

Overføring av skatteoppkrevingen til Skatteetaten

Regjeringen foreslår å overføre skatteoppkreverfunksjonen fra dagens 227 kommunale skatteoppkreverkontor til Skatteetaten, fordelt på dets 56 regionale fagkontor. Formålet med endringen er forenkling for skattyterne, mer effektiv ressursbruk, styrket kamp mot arbeidskriminalitet og svart økonomi og styrket rettssikkerhet og likebehandling.

Tiltaket er overmodent og har vært foreslått flere ganger. Forslaget har også tidligere vært på høring. På tross av at forslaget må anses godt faglig og organisatorisk begrunnet, og at dagens organisering fremstår lite hensiktsmessig faglig, styrings- og ressursmessig, har lokalpolitiske hensyn tidligere fått gjennomslag for å beholde den kommunale ordningen.

Styrking av Skatteklagenemnda

Det har bygd seg opp lange restanser av ubehandlede saker for Skatteklagenemnda. For å bidra til å nedbygge restanser og redusere saksbehandlingstiden i klageordningen, skal Sekretariatet for Skatteklagenemnda for 2020 få en tilleggsbevilgning på 8 millioner kroner til styrking av bemanningen.

Regjeringen foreslår videre at Skatteklagenemnda legges inn som egen post i budsjettet. Budsjettrammen er satt til 71,2 millioner kroner for 2020. Skatteklagenemnda skal fortsatt være administrativt underlagt Skattedirektoratet, men departementet vil vurdere om det er behov for ytterligere endringer i den organisatoriske tilknytningen.

Departementet vil utarbeide nærmere retningslinjer for saksbehandlingsprosessen for saker som skal til nemnda. Formålet med dette er å få til en mer effektiv saksbehandling, samtidig som man tar vare på rettssikkerheten.

  • Publisert: