1.1 Innledning

I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 vedtok Stortinget en ny og særlig gunstig ordning for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold for små oppstartsselskap. Formålet med ordningen var å legge til rette for at oppstartselskap skal få gjennomført lønnsomme investeringer, vokse og bidra til sysselsetting og verdiskapning. Ordningen skulle gi oppstartsselskaper et virkemiddel for å kunne gi ansatte konkurransedyktig lønn i en startfase med mangelfull kapitaltilgang og stram likviditet, samt å gi de ansatte et incentiv til å bidra til verdiskapning i en oppstartsfase.

Til tross for at den gjeldende opsjonsskatteordningen er utvidet i flere omganger siden 2018, er ordningen i liten grad benyttet. Det kan skyldes at den oppleves som komplisert, og at den skattemessige behandlingen under nåværende ordning kan skape likviditetsutfordringer for den ansatte når opsjonen innløses i aksjer. Regjeringen foreslår derfor at den nå erstattes av en enklere og mer skattemessig gunstig og forutsigbar ordning.

1.2 Skattemessig behandling

Under dagens ordning skattlegges ikke den ansatte på tildelingstidspunktet. På innløsningstidspunktet beregner imidlertid selskapet den lønnsskattepliktige fordelen den ansatte får. Dette utgjør differansen mellom markedsverdien og den avtalte innløsningskursen av aksjene, fratrukket eventuell opsjonspremie. Av denne differansen beregnes en opsjonsfordel begrenset til 1 million kroner per ansatt i løpet av ansettelsesforholdet. Dersom gevinsten som utløses ved innløsning av opsjonen overstiger 1 million kroner, vil det overskytende beskattes som lønnsinntekt på innløsningstidspunktet. Opsjonsfordelen for øvrig skal som hovedregel ikke skattlegges før den ansatte realiserer aksjene som ble ervervet ved bruk av opsjonen. Når aksjene selges, skal eventuell gevinst opp til den beregnede opsjonsfordelen beskattes som lønnsinntekt, mens overskytende gevinst skattlegges som aksjeinntekt.

I den nye ordningen vil derimot verken tildeling eller innløsning av opsjonen utløse skatteplikt. Beskatning skjer i tråd med aksjonærmodellen først når aksjene realiseres, jf. sktl. §§ 10-30 flg. Det er dermed ingen lønnsbeskatning, slik det er i den eksisterende ordningen.

Den nye ordningen er følgelig svært gunstig for både den ansatte som slipper likviditetsulempen ved innløsning og lønnsbeskatning ved realisasjon av aksjene, samt for arbeidsgiverselskapet som ikke må svare arbeidsgiveravgift ettersom den ansatte verken lønnsbeskattes ved tildeling, innløsning eller realisasjon.

1.3 Vilkår for anvendelse av ordningen

1.3.1 Innledning

Regjeringen foreslår en rekke vilkår knyttet til selskapet, de ansatte og opsjonen som må være oppfylt for at den gunstige ordningen for oppstartsselskaper kommer til anvendelse. Vi vil i det følgende gi en oversikt over hovedtrekkene i vilkårene for anvendelse av ordningen.

1.3.2 Generelle vilkår knyttet til selskapet

Selskapets alder

Ordningen er ment å gjelde for yngre selskap. Regjeringen har derfor foreslått at selskap som skal omfattes av ordningen, må være ti år eller yngre på tildelingstidspunktet, medregnet stiftelses- og registreringsåret. Etter nåværende ordning er aldersgrensen for at et selskap kan omfattes av ordningen seks år, slik at regjeringen følgelig foreslår å utvide kretsen av selskaper som omfattes av ordningen.

Selskapets størrelse

Departementet viser til at ordningen skal gjøre det lettere for mindre selskap å rekruttere og beholde kvalifisert nøkkelpersonell i konkurranse med større og mer etablerte arbeidsgivere. Det foreslås derfor at ordningen avgrenses til selskap med i gjennomsnitt 50 eller færre årsverk, og der verken selskapets årlige samlede driftsinntekter eller balansesum er over 80 millioner kroner. Under nåværende ordning er grensene fastsatt til 25 årsverk, og maksimalt 25 millioner kroner i samlede driftsinntekter eller balansesum. Også her utvides følgelig kretsen av selskaper som omfattes av ordningen.

Selskapets skattemessige tilknytning til Norge

Departementet viser til at formålet med ordningen er å avhjelpe en mulig svak kapitaltilgang i det norske kapitalmarkedet for selskap i en oppstart- og vekstfase. Regjeringen foreslår derfor at ordningen begrenses til (i) norske aksjeselskap hjemmehørende i Norge etter sktl. § 2-2 og (ii) tilsvarende utenlandske selskap som har begrenset skatteplikt til Norge etter sktl. § 2-3 første ledd bokstav b (gitt at de er hjemmehørende i et annet EØS-land eller et land Norge har inngått skatteavtale med som inneholder en artikkel om informasjonsutveksling).

Øvrige vilkår knyttet til selskapet

Ut over ovennevnte er det foreslått følgende vilkår knyttet til selskapet:

Ordningen skal bare gjelde for ikke-børsnoterte selskaper.
Ordningen kan ikke benyttes av selskap som er i økonomiske vanskeligheter på tildelingstidspunktet. Bakgrunnen for dette er at det er et krav i EØS-avtalens statsstøtteregler at det ikke kan gis offentlig støtte der mottaker er i økonomiske vanskeligheter på tidspunktet for støttegivelsen.
Ett eller flere offentlige organer kan ikke direkte eller indirekte, alene eller til sammen, kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet på tildelingstidspunktet. Bakgrunnen for denne avgrensningen er at slike selskap som regel ikke har vanskeligheter med å skaffe ekstern kapital og investorer.

Dersom selskapet inngår i et konsern, gjelder vilkårene også på konsernnivå.

1.3.3 Vilkår knyttet til den ansatte

Den ansattes arbeidstid

Regjeringen foreslår at den ansatte i gjennomsnitt må arbeide minst 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Departementet viser til at formålet med dette vilkåret er å bidra til at de skattebegunstigede opsjonene forbeholdes reelle ansettelser.

Den ansattes eierandel

Det foreslås at den ansatte, alene eller sammen med nærstående, direkte eller indirekte, ikke kan kontrollere aksjer som tilsvarer mer enn 5 % av kapital- eller stemmeandelene i arbeidsgiverselskapet i tildelingsåret eller de to foregående årene. Bakgrunnen for vilkåret er at behovet for å tilby den ansatte aksjer i selskapet, som et insentiv, vil være mindre aktuelt dersom den ansatte allerede har større eierandeler i selskapet ettersom de allerede vil ha et sterkt incentiv til å bidra til verdiskapning.

1.3.4 Vilkår knyttet til opsjonen

Opsjonshaver

Det foreslås at opsjonen ikke kan tildeles eller overdras til andre personer eller selskap, men må løses inn av den ansatte slik at vedkommende selv blir eier av aksjene i selskapet. Dette innebærer for eksempel at opsjonen ikke kan overføres til et selskap eid av den ansatte, eller overføres til andre ved arv eller gave. Dette vil gi mindre fleksibilitet og investeringsevne ved transaksjoner hvor de ansatte forutsettes å reinvestere i kjøper (som er ganske vanlig ved transaksjoner som involverer oppstartsselskaper).

Opsjonsperioden

Regjeringen foreslår at opsjonen først kan innløses når det har gått tre år fra tildelingstidspunktet, og senest ti år etter tildelingen. Innløses opsjonen i aksjer utenfor dette tidsintervallet, vil ikke de gunstige skattereglene for selskap i oppstarts- og vekstfasen komme til anvendelse. Opsjonen vil da omfattes av de generelle reglene for skattlegging av ansatteopsjoner i arbeidsforhold, jf. skatteloven § 5-14 første ledd, som innebærer lønnsbeskatning og arbeidsgiveravgift ved innløsning.

Innløsningskurs

Det foreslås at den avtalte innløsningskursen ikke kan være lavere enn markedsverdien på aksjene ved tildelingen. Fordelen for den ansatte vil dermed primært ligge i fremtidig verdistigning på aksjene.

Øvre grense på ansattnivå

Det er foreslått å innføre en øvre grense på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen målt på tildelingstidspunktet. Etter innspill i høringsrunder foreslår Regjeringen at grensen skal ligge på 3 millioner kroner per ansatt. Grensen måles på tildelingstidspunktet, og omfatter eventuelle tidligere tildelte opsjoner. Det er summen av verdien av aksjene tilknyttet opsjonene på de respektive tildelingstidspunktene, som er den relevante størrelsen, og ikke den til enhver tid samlede verdien av alle utestående aksjer tilknyttet opsjoner under ordningen. Grensen er absolutt og innebærer at ansatte som har fått tildelt opsjoner med en verdi tilsvarende 3 millioner kroner, ikke kan få tildelt nye opsjoner dersom vedkommende løser inn opsjonen i aksjer, frasier seg opsjonen eller opsjonen av andre grunner bortfaller mv.

Øvre grense på selskapsnivå

Det er foreslått å innføre en øvre grense for selskapet under ett på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som er knyttet til opsjoner under ordningen, målt på tildelingstidspunktet. Etter innspill i høringsrunden foreslår Regjeringen at grensen fastsettes til 60 millioner kroner. Det er summen av verdien av de underliggende aksjene tilknyttet opsjonene som beregnes på de respektive tildelingstidspunktene, som er den relevante størrelsen, og ikke den til enhver tid samlede verdien av alle utestående aksjer tilknyttet opsjoner under ordningen. Dersom selskapet inngår i et konsern, gjelder grensen samlet på konsernnivå. Grensen er absolutt og innebærer at selskapet ikke kan utstede nye opsjoner under ordningen når grensen er nådd, selv om ansatte har løst inn opsjonen i aksjer, frasagt seg opsjoner eller opsjoner av andre grunner har falt bort mv.

1.4 Ikrafttredelse og overgangsregler

Den nye ordningen for opsjonsbeskatning for selskap i oppstarts- og vekstfasen er planlagt å tre i kraft 1. januar 2022, og vil avløse den gjeldende ordningen for små oppstartsselskap i skatteloven § 5-14 fjerde ledd med tilhørende forskriftsregulering. Departementet foreslår at opsjoner som er tildelt etter skatteloven § 5-14 fjerde ledd med tilhørende forskrift, slik bestemmelsene lød fra 1. januar 2018 til 31. desember 2021 og aksjer ervervet ved slike opsjoner, på nærmere vilkår skattlegges etter reglene i den nye ordningen. At beskatningen av opsjonen erstattes med aksjebeskatning ved realisasjonstidspunktet for aksjene, vil normalt være gunstigere enn dagens regler

Relatert

Nyhetsbrev og invitasjoner