Dette er de viktigste endringene i flaggeplikten (offentliggjøring av eierposisjoner i børsnoterte selskaper):

Flere finansielle instrumenter omfattes av flaggeplikten, bl.a. finansielle derivater med underliggende noterte instrumenter.
Flaggeplikt for finansielle instrumenter som gir rett til å kreve nye aksjer utstedt, faller bort (dvs. ingen flagging for tegningsretter og konvertible lån).
Utlån av aksjer blir flaggepliktig.
Beregning av flaggepliktig beholdning endres.
Regelen om konsolidering med personlig nærstående oppheves.
Fristen om at flagging som hovedregel skal skje “straks”, videreføres, men med ny absolutt frist (T+2).

De nye flaggereglene gjennomfører endringene i EUs rapporteringsdirektiv (2004/109/EF) vedtatt ved direktiv 2013/50/EU (“endringsdirektivet”), samt supplerende bestemmelser i forordning (EU) 2015/761. Endringsdirektivet krever (tilnærmet) fullharmonisering av flaggereglene i EU/EØS.

Flaggereglene gjelder kun for selskaper med aksjer opptatt til handel på et regulert marked med Norge som hjemstat. At reglene bare gjelder på “regulert marked”, innebærer at flaggeplikten gjelder på Oslo Børs og Euronext Expand, mens aksjer tatt opp til handel på Euronext Growth, faller utenfor.

Nedenfor redegjør vi grundigere for de viktigste endringene i flaggereglene.

Finansielle instrumenter omfattet av flaggeplikten

Flaggeplikten endres til å omfatte finansielle instrumenter knyttet til allerede utstedte aksjer og som har en lignende økonomisk effekt som det å inneha aksjer eller rettigheter til aksjer, uavhengig av om instrumentene gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør. Dette innebærer at det ikke lenger er krav om at det finansielle instrumentet gir innehaveren rett til å erverve de underliggende aksjene. Det er tilstrekkelig at det finansielle instrumentet gir en eksponering mot oppgang eller nedgang i aksjekursen til den underliggende aksje, og på den måten gir en lignende økonomisk effekt som eierskap. Lovendringen medfører blant annet at derivater med finansielt oppgjør er flaggepliktig, hvilket er en sentral utvidelse av dagens flaggeregler.

Siden det finansielle instrumentet må være knyttet til en allerede utstedt aksje, betyr det at flaggeplikten oppheves for instrumenter som gir en rett til å kreve nye aksjer utstedt (dvs. tegningsretter, ordinære konvertible obligasjoner og tilsvarende rettigheter). Det er foreløpig uavklart hvorvidt instrumenter som gir utsteder valgfrihet mellom å levere nyutstedte aksjer eller eksisterende aksjer, dekkes av flaggeplikten. Det er ventet at Finanstilsynet vil gi en avklaring på hvordan slike instrument skal behandles.

Dessuten oppstilles det en bestemmelse om gjentatt flagging. For stemmeretter knyttet til finansielle instrumenter som allerede er flagget fordi instrumentet gir rett til en underliggende aksje, skal det gis flaggemelding på nytt dersom den flaggepliktige har ervervet de underliggende aksjene.

Innlån og utlån av aksjer

Flaggereglene utvides slik at både innlån og utlån av aksjer, samt tilbakelevering og mottak av utlånte aksjer, blir flaggepliktige transaksjoner. Dette innebærer at begge parter, både ved utlånet og tilbakeleveringen, skal flagge transaksjonen. Utlån har ikke tidligere vært flaggepliktig. Lovendringen medfører at såkalte «repurchase agreements» (salgs- og gjenkjøpsavtaler) og «right of recall» (tilbakekjøpsrett) vil være flaggepliktige rettigheter.

Beregning av flaggebeholdning mv.

Det gjøres også endringer i hvordan den flaggepliktige beholdningen skal beregnes:

For aksjer og finansielle instrumenter som gir rett til den underliggende aksje, beregnes flaggebeholdningen på bakgrunn av det totale nominelle antallet aksjer/underliggende aksjer.
For instrumenter som utelukkende gir mulighet for finansielt oppgjør (altså ingen rett til den underliggende aksje, men hvor oppgjøret baseres på en gitt kursutvikling), skal antallet stemmeretter beregnes på deltajustert grunnlag ved å multiplisere det nominelle antallet underliggende aksjer med instrumentets deltaverdi.
Alle finansielle instrumenter knyttet til samme utsteder, skal tas med i beregningen av flaggeplikten. Det er bare lange posisjoner som skal tas med i beregningen, og lange posisjoner skal ikke avregnes mot korte posisjoner.
Flaggeplikten skal fortsatt beregnes både basert på investors andel av stemmene og andel av aksjekapitalen, noe som innebærer at også stemmerettsløse aksjer kan utløse flaggeplikt. Dette er en videreføring av gjeldende rett og følger ikke av rapporteringsdirektivet, som likevel åpner for særskilte nasjonale regler på dette punkt.

Det innføres videre særlige regler om hvordan flaggepliktig beholdning for finansielle instrumenter knyttet til indekser skal medregnes.

Regelen om konsolidering med personlig nærstående (ektefelle og barn mv.) oppheves. Flaggebeholdningen skal bare konsolideres med beholdningen til (i) tredjepersoner som den flaggepliktige har avtalt en felles og langsiktig strategi rundt utøvelsen av stemmerettighetene med, eller (ii) foretak eller person som etter nærmere kriterier kontrolleres av den flaggepliktige.

Unntak fra flaggeplikten

Unntakene fra flaggeplikten og konsolidering videreføres i det vesentlige, men det foretas enkelte justeringer for at også de nye og utvidede flaggereglene skal omfattes. Unntakene omfatter blant annet på nærmere vilkår (i) erverv foretatt utelukkende for avvikling av oppgjør innen to handelsdager, (ii) prisstilling, (iii) aksjer ervervet av meglerhus for stabiliseringsformål, og (iv) konsolidering av forvaltningsselskap innad i en gruppe.

Flaggemeldingens innhold

Reglene om flaggemeldingens innhold videreføres i det vesentlige, men det gjøres enkelte utvidelser og stilles strengere krav om presiseringer i meldingen. De nye reglene krever blant annet at flaggemeldingen deles opp etter type finansielle instrumenter, herunder at det skilles mellom instrumenter med rett til fysisk og finansielt oppgjør. Vi forventer at Finanstilsynet vil utarbeide et standardskjema som kan eller skal benyttes ved flaggemeldinger, tilsvarende som ESMAs skjema om flagging.

Fristen for å flagge

Melding om flagging skal fortsatt gis straks, men det oppstilles en absolutt frist som er senest innen åpning av regulert marked andre handelsdag (T+2), etter at avtale er inngått eller den meldepliktige ble kjent med eller burde blitt kjent med omstendigheten som utløste flaggeplikt (erverv, avhendelse, kapitalforhøyelse mv.). Selv om den absolutte fristen åpner for skjønn basert på konkrete forhold, forventes det at investorer har gode systemer for å håndtere flaggeplikten, blant annet ved stadig overvåkning av deltajusteringer, konsolidering og videre. Flaggepliktige bør derfor så langt som mulig forholde seg til hovedregelen om at meldingen skal sendes straks.

Overgangsregler

Det oppstilles overgangsregler i en separat forskrift. For handlinger foretatt før ikrafttredelsen 1. september 2022, skal det gis melding i henhold til flaggereglene slik de lød før ikrafttredelsen av de nye reglene. Bestemmelsene om flagging og overtredelsesgebyr som gjaldt på handlingstidspunktet, skal videre legges til grunn når det treffes vedtak om overtredelsesgebyr. For handlinger foretatt fra og med 1. september 2022, kommer de nye reglene til anvendelse i sin helhet.

Flagging på Euronext Growth

For selskaper med aksjer tatt opp til handel på Euronext Growth, vil det fremdeles ikke gjelde regler om flaggeplikt. Utstederne selv må imidlertid være oppmerksomme på plikten til å informere markedet dersom en person, alene eller sammen med andre, når opp til, overstiger eller faller under eierskap på henholdsvis 50 prosent og 90 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, jf. Euronext Growth Markets Regelbok Del 1.

Nyhetsbrev og invitasjoner