Energiklagenemnda avsa 24. mai 2022 vedtak med prinsipiell avklaring av rekkevidden av nettselskapers nøytralitetsplikt etter energiloven og NEM-forskriften. Energiklagenemnda konkluderte, i motsetning til reguleringsmyndigheten for energi, med at nøytralitetsplikten ikke kommer til anvendelse i situasjoner der bredbåndutbyggere ber netteiere om tilgang til nettselskapets stolperekker i den hensikt å føre frem fiber.

Avgjørelsen kan leses i sin helhet her.

Sakens bakgrunn

Et nettselskap avslo i 2018 en søknad fra et fiberselskap om å få fremføre fiberkabler i nettselskapets stolperekker. Nettselskapet viste blant annet til at det hadde gitt et annet fiberselskap rett til å fremføre fiber i nettselskapets konsesjonsområde. Det berettigede fiberselskapet var 50 prosent eid av nettselskapets morselskap. Avslaget ble fordyrende for det søkende fiberselskap, som så seg nødt til å grave grøfter for fremføring av fiber istedenfor å henge opp fiber i nettselskapets stolperekker.

Fiberselskapet klaget avslaget fra nettselskapet inn for reguleringsmyndigheten for energi (RME). Fiberselskapet anførte at nettselskapet hadde brutt plikten til å opptre nøytralt og sikre rettferdig konkurranse, ved å favorisere et annet fiberselskap som nettselskapets morselskap hadde eierinteresser i. Nettselskapet bestred innsigelsene. Nettselskapet anførte at nøytralitetsprinsipper ikke gjelder når det vurderer søknader fra fiberselskap om å få fremføre fiber langs nettselskapets egne stolperekker.

RME fattet 21. februar 2020 vedtak om at nøytralitetsplikten etter dagjeldende NEM § 4-7 andre ledd (nå § 4-14 første ledd) kommer til anvendelse i situasjoner der andre aktører ber nettselskapet om tilgang til nettselskapets anlegg i den hensikt å føre frem fiber (bredbånd) via disse.

Energiklagenemnda (Nemnda) kom derimot til at energiloven med tilhørende forskrifter ikke regulerer tredjepartstilgang til områdekonsesjonærens nettanlegg for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. I tråd med dette fattet Energiklagenemnda nytt vedtak om at nettselskapet i denne saken ikke hadde plikt til å gi tilgang til sin infrastruktur/fellesføring jf. NEM.

Energiklagenemndas vurdering

Nemnda tok utgangspunkt i NEM § 4-7 andre ledd, som på tidspunktet for RMEs vedtak lød slik:

“Nettselskaper skal opptre nøytralt og ikke-diskriminerende […]”

Ordlyden er videreført uten materielle endringer i någjeldende NEM § 4-14 første ledd.

Nemnda erkjente at ordlyden er generelt utformet, og ikke utelukker at nøytralitetsplikten for nettselskaper også omfatter forespørsel fra fiberselskap om å få tilgang til infrastruktur for fremføring av fiberkabler. Nemnda fant likevel at ordlyden ikke kan tolkes så vidtrekkende, i lys av det øvrige rettskildebildet. Nemnda fant at nøytralitetsplikten primært er rettet mot nettselskapers opptreden i kraftmarkedet, særlig tilbud av nettjenester, overfor kraftleverandører og sluttbrukere. Nemnda viste i sin vurdering særlig til formålet bak NEM, forskriftens øvrige bestemmelser, lovforarbeider og sammenhengen mellom nøytralitetsplikten og innføringen av krav til selskapsmessig og funksjonelt skille.

På denne bakgrunn konkluderte nemnda med at energiloven og NEM ikke regulerer tredjepartstilgang til områdekonsesjonærens nettanlegg for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon.

I den konkrete saken omgjorde deretter nemnda RMEs vedtak, og slo fant at netteieren ikke hadde plikt til å gi tilgang til sin infrastruktur/fellesføring basert på nøytralitetsprinsippet i NEM.

Kommentar

Nemndas vedtak er prinsipielt, og bidrar til avklaring av rekkevidden av netteieres nøytralitetsplikt i energilovens forstand.

Vedtakets praktiske betydning i fremtidige saker av lignende karakter er likevel begrenset, ettersom lov av 7. mai 2020 nr. 40 (bredbåndsutbyggingsloven) trådte i kraft 1. juli 2020. Loven pålegger nettoperatører å imøtekomme enhver “rimelig” anmodning fra bredbåndsutbygger om tilgang til fysisk infrastruktur for utbygging av høyhastighetsnett, jf. lovens § 7. Tvister kan bringes inn for nasjonal kommunikasjonsmyndighet.

Bredbåndutbyggingsloven oppstiller en kontraheringsplikt for netteiere overfor bredbåndsutbyggere på nærmere angitte vilkår, og representer dermed en begrensning i avtalefriheten for netteiere.

Wiersholm kan bistå markedsaktører innenfor både bredbåndsektoren og kraftmarkedet i forbindelse med vurdering av søknader og avslag relatert til tilgang på nettselskapers fysiske infrastruktur.

Nyhetsbrev og invitasjoner